En papirdogmatiker på bærtur

Peter Hidas i Computerworld fortsetter å bevise sin mangel på forståelse for hva en nettavis er, og han graver seg dypt ned i skyttergraven i sitt desperate forsvar av papiravisen, skriver Jens Kanden (bildet) i sin kommentar.

Papirfundamentalisten Peter Hidas i Computerworld terper videre på den gamle leksa om at Internett-aviser ikke duger fordi man ikke kan ta dem med på do.

I hans kommentar i Computerworld fredag 10. oktober - "Gi meg avisen, kjære" (se lenke til artikkelen i kolonnene til høyre) står det å lese at "Jeg tror at behovet for nettaviser ikke er særlig fremtredende," og "Det er ikke plass til generelle nettaviser..." Hidas har ikke tro på at rene Internett-aviser av typen Nettavisen og digi.no har livets rett.

Jeg skal ikke snakke for Nettavisen, men, ubeskjedent nok, tror jeg at at mange av våre nesten 9.500 daglige lesere (i henhold til Norsk Gallups Forbruker & Media-undersøkelse i uke 33 - 37) er enige med meg i at digi.no i høyeste grad har sin misjon.

"Jeg liker å begynne å lese min avis og bli ferdig med den. " skriver Hidas.

Han har tydeligvis oppdaget surfing på Internett. Dog har han ikke oppdaget at digi.no har som grunnprinsipp å tilby en avgrenset kontekst hvor leserne får et kjapt overblikk over nyhetsbildet, leser aktuelle artikler, slår opp i tilleggsinformasjon (som Peter Hidas' artikkel) - fortsatt innen digi.no, og så forlater avisen.

Ett eller flere korte besøk hver dag gir en fersk oversikt i de elektroniske bransjene; i kontrast til en ukentlig maratonsesjon med hermetiske nyheter i Computerworld - som så "går i papirdunken."

"At nyhetene forandrer seg hele tiden er også en ulempe: Hva skal jeg tro på? Leser jeg en seriøs avis, tror jeg, innen rimelighetens grenser, på det som står der. Det er en slags virkelighet som jeg får presentert, og jeg liker ikke at virkeligheten blir forandret hvert femte minutt." skriver Hidas.

Kjære herr Hidas: en avis' seriøsitet er ikke en funksjon av publiseringsmediet; redaksjonell etterrettelighet og dyktighet avgjør dette.

Du har min sympati angående din nyhetsfobi, men hvordan kan du hevde at papirmediets statiske natur bøter på den? En Internett-avis som digi.no kan avhjelpe problemet ved å gi en løpende dekning av den dynamiske nyhetsutvikling. Det er lettere å holde seg orientert ved å bruke noen minutter et par ganger om dagen fremfor et skippertak en gang i blant.

"Er det bare oss over 35 som ønsker at artikler skal avsluttes, at forfatteren skal prøve å formulere seg så konsist og poengtert som hun bare kan? Eller er tid fortsatt penger?" skriver Hidas.

For noe vås. Selvfølgelig avslutter vi våre artikler, og det tror jeg faktisk også Nettavisen gjør. Jeg har lest langdryge helsidesartikler i Computerworld som både skriker etter avslutning og som ikke ville egnet seg på Internett.

At digi.no tilbyr tilleggsinformasjon i form av lenker til relevante artikler, bedrifter, og folk - samt søkemuligheter i vårt arkiv, betyr ikke at våre artikler er hverken uendelige eller punktumløse. Hvis Hidas tok seg bryet med å lese digi.no, vil han ha sjansen til å oppdage at vårt mål er å gi konsis, etterrettlig, og tidsriktig nytteinformasjon til våre lesere - på kortest mulig tid.

Hidas sammenligner tydeligvis papiravisen Aftenposten med Internett-avisene digi.no og Nettavisen. Han har rett og slett ikke skjønt hva digi.no dreier seg om. Å sammenligne Aftenposten og digi.no er like nyttig som å sammenligne Aftenposten og Computerworld. Det burde være unødig å måtte presisere at digi.no er en bransjeorientert nyhetsavis.

"Tenk deg at din partner sitter vis-a-vis i morgenkåpe! Skal dere ha hver deres PC? Eller skal dere lese i kor? Aftenposten er så viselig innrettet at min kone kan lese del 1 og jeg samtidig del 3."

Jeg leser Aftenposten hjemme hver dag, mens Computerworld blir brettet ut over PC-en på jobben mens jeg skummer gjennom den - sånn et par ganger i måneden. Til tross for min rolle som dataredaktør, ville jeg ikke drømme om å lese Computerworld med min kone ved frokostbordet. Dessuten er den jo ikke innrettet i seksjoner slik at du kan dele på den.

Hidas' analyse av mediemarkedet tilsier altså at nettaviser ikke kan tjene penger. I hvert fall ikke uten en papiravis i ryggen. La oss se på et eksempel fra papirets verden. Nisjeavisen Finansavisen når lønnsomhet i 1997 - etter fem års drift.

Da blir det for dumt når Hidas klamrer seg til håpet om at digi.no ikke vil lykkes, basert på drøyt ett års drift. Det er nemlig ikke bare på leserfronten at vi har opplevd fantastisk vekst.

"Papiraviser har i hundrevis av år dekket et behov på en fleksibel og utmerket måte..." skriver han.

Som papirfundamentalist håper han at tingenes tilstand skal fortsette, men det er naivt. Vi har allerede tilpasset oss en virkelighet med papiraviser. De er nødt til å tilpasse seg en ny virkelighet med aggessive utfordrere på nettet.

Vår leservekst har vært enorm - fra null i august i fjor til nesten 10.000 daglige lesere i høst representerer en begynnende endring i lesermønstre blant leserne. digi.no og våre papirbaserte konkurrenter henvender seg til bransjer som er under global konkurranse og et vanvittig tidspress. Det stiller stadig større krav til oss som skal betjene disse bransjene. digi.no er posisjonert til å møte disse kravene.

Det stemmer at vi ikke har noen papiravis i ryggen. Vi velger å se på det som en fordel fordi vi slipper å ta hensyn til andre enn våre lesere.

Hvis digi.no banker konkurrentene på arbeidsplasser, på skoler, på universiteter, og på hjemme-PC-en, kan jeg leve med at vi blir slått på dass, på bussen og ved frokostbordet.

Foreløpig!

Har du en kommentar til undertegnede?

Du kan jo også si hva du synes til Peter Hidas.

Til toppen