En psykologs visjon ble til Internett

Internettets 30-årsdag feires over hele verden den 20 oktober. Opprinnelsen var et sivilt ledet forskningsprogram, hvor visjonen til den sivile, psykologiutdannede sjefen var å bruke datamaskiner som støtte i beslutningsprosesser, forteller Arild Haraldsen.

"Internett ble i sin tid etablert av amerikanske militære myndigheter for å etablere sikker kommunikasjon i tilfelle atomkrig."

Dette er den vanlige oppfatningen om det konseptet som i disse dager er 30 år gammelt. Det er ikke sant. Internett ble utviklet av sivilister i et sivilt ledet forskningsprogram. Og formålet var ikke sikker kommunikasjon, men en visjon om å ha interaktiv tilgang til informasjon lagret på ulike datamaskiner.

Bakgrunnen er denne:

I oktober 1957 år sendte russerne opp verdens første satelitt - Sputnik. Det innevarslet at de også kunne lage såkalte interkontintentale raketter. Det betød at russerne kunne sende en rakett med atomladninger fra Sovjetunionen til USA. Russerne hadde nå vist at de ikke bare var amerikanerne overlegne i rakett-teknologi, men også at de representerte en sterkere militær trussel enn først antatt.

Det var Eisenhower som var president i USA den gang. Til tross for - eller kanskje nettopp på grunn av - sin militære bakgrunn, hadde han en solid porsjon mistro til det såkalte "militær-industrielle kompleks", nemlig at samspillet mellom de militære myndigheter og våpenindustrien, var for sterk.

Han ønsket i oktoberdagene 1957 først og fremst at USA ikke overreagerte på russernes oppskytning av Sputnik. Han hilste derfor med tilfredshet et forslag fra sin nye forsvarsminister McElroy om å etablere et sentralt og sivilt forskningsorgan - ARPA (Advanced Research Program Agency) - under Forsvarsdepartementet.

I 1961 ble John F. Kennedy valgt som ny president. Det førte til en ny militær doktrine: USA's svar på et militært angrep skulle ikke lenger være massiv gjengjeldelse, men fleksibelt svar. Det satte ny fart i forskningsvirksomheten til ARPA.

Det er nå Licklider kommer inn i bildet. Licklider ble ansatt ved ARPA i 1962. Han sluttet allerede i 1964. Men i løpet av disse to årene hadde han forandret ARPA. Psykologen Licklider er en av de første i datahistorien som peker på at en datamaskin er noe mer enn en regnemaskin. En datamaskin egner seg til interaktiv "samtale" med mennesket for å bedre en beslutningssituasjon, var Lickliders hypotese.

Riktige beslutninger - f.eks. i et krigsscenario - kunne ikke baseres på hva datamaskiner regnet seg til var logisk og rasjonelt; "riktige" beslutninger var avhengig av beslutningstagerenes evne til interaktiv kommunikasjon basert på effektiv tilgang til all nødvendig informasjon lagret på ulike maskiner. Prosessen måtte derfor være interaktiv - datamaskinen måtte brukes som støtteverktøy og kommunikasjonsmiddel i den menneskelige kommunikasjon.

Opprinnelsen til Internett var altså et sivilt ledet forskningsprogram, og hvor visjonen til den sivile, psykologiutdannede sjefen var å bruke datamaskiner som støtte i beslutningsprosesser.

Mogul Media er sin vane tro for tidlig ute når de skal markere Internetts 30-årsdag i oktober. Det er to måneder for tidlig: den første Internett-kommunikasjon ble etablert mellom fire universiteter på den amerikanske vestkysten i desember 1969.

Men fart på Internett-utviklingen ble det ikke før Tim Berners-Lee ved CERN-senteret i Sveits i 1990 begynte arbeidet med å forenkle bruken av Internett. Prosjektet ble kalt World Wide Web.

Det de færreste vet er at de første programmene i dette prosjektet ble utviklet for en Norsk Data-maskin under operativsystemet SINTRAN III.

Tidligere skråblikk av Arild Haraldsen:


Til toppen