En redaktørs bønn

John Cleese som hotelleier Basil Fawlty gjør det, Paven gjør det og nå gjør også redaktør David Talbot i internettmagasinet Salon.com det: De går ned på knærne og ber, ja, nærmest trygler om hva det måtte gjelde. For Salon.com er det enkelt; det gjelder livet.

I et brev til sine lesere datert 22. januar i år går David Talbot rett på sak: Here's the deal. "Dere lesere kan få tilgang til Salon.com på to måter. Dere kan enten betale den lave abonnementsprisen på fem cent om dagen eller dere kan klikke dere gjennom et antall sider med nettreklame."

Tiden vil vise om Talbot når frem med sine bønner. For uansett hvor mye ros Salon.com har fått for å satse på kvalitet, uansett hvor mange ganger han har måttet be om penger fra aksjonærene og fått det, er det få som tror at magasinet vil overleve. En gjeld på over 500 millioner er i ferd med å gjøre minimalt med handlefrihet om til total paralyse.

Det skjønner også Talbot, og det er grunnen til at går ut med det som ikke kan tolkes som annet enn et ultimatum: Betal eller ta dere bryet med å bla gjennom en masse reklame. Blir det ingen av delene? Over og ut med Salon.com!

I brevet innrømmer Talbot at et magasin som Salon.com ikke kan leve av reklame alene. Og dristig var beskrivelsen redaktøren fikk da han for nesten to år siden gikk ut og sa at fra dato ville de beste og mest leseverdige sakene i magasinet være reservert betalende abonnenter. 60.000 kjøpte ideen, men det er altså langt fra nok. Talbot må ha flere, garantert dobbelt så mange, ja, kanskje tre, fire, fem ganger så mange.

David Talbots spill har flere jokere enn det vi kan kalle "buy or die". I sine bønner til leserne trekker han frem den politiske situasjonen i USA. Magasinet har siden dag en vært kjent som et organ for de liberale miljøene på østkysten. Og, for å si det mildt, det er ikke akkurat denne grupperingen som er i kritthuset i korridorene i Det Hvite Hus akkurat nå. Talbot er uttrykt Bush-motstander og motstander av krig i Irak, og det er på disse barrikadene han nå stiller seg med sine bønner. Risikabelt, og sannsynligvis dødfødt.

Men, det kryr ikke av systemkritiske organer i USA, og kan de som finnes av liberale og krigsmotstanderne muligens øke i antall og samle seg om Salon.com, kan magasinet være reddet. Slik sett kan altså et skarve internettmagasin faktisk ha en slags storpolitisk innflytelse.

Ellers er det nok av rednecks, krigsveteraner, ekte amerikanere og die-hard Guns & Ammo- typer som uttrykker sin glede over at magasinet som New York Press kåret til beste webmagasin i 2000 har kniven på strupen. Redaktøren mottar daglige hånmails hvor han blir kalt alt fra "terrorist buddy" til "liberal". Sistnevnte var ille nok før, men nå er det noe av det verste du kan bli kalt i Bush' United States of America.

Til og med Wall Street Journal, som tidligere har rost både Salon.com og David Talbot opp i skyene, viser sin avsky. På lederplass i journalen betegner tidligere redaktør av New York Press (se over) Salon.com som "one of the more offensive publications on the web". Videre at "Mr. Talbot himself rubs me the wrong way".

Det er lite trolig at norske nettaviser blir noe klokere, langt mindre mer lønnsomme av hva David Talbot og Salon.com sliter med. I mellomtiden kan nettsteder som blant annet digi.no glede seg over at redaksjonen neppe oversvømmes av hat-mail fordi man spiste en kebab som overtidsmiddag eller stemte på Sponheim ved siste stortingsvalg.

God helg!

Til toppen