En shoppinghistorie fra virkeligheten

Noen ganger er det bare vanskelig å få kjøpt det man er ute etter!

For noen uker siden var jeg så heldig å besøke Praha, forøvrig i selskap med en del kolleger fra digitoday.

På hotellet vårt hadde vi ikke MTV, men vi hadde en tysk, alternativ musikk-kanal, som i hvert fall i mine ører lød vel så bra. Og her kom jeg altså tilfeldigvis over en nyprodusert video med et tysk punk-band (de heter Oomph!, forresten) som på denne ene låta dessuten var featuring Nina Hagen (gamle helter rir igjen!).

Ikke bare spisset jeg ører, jeg spisset blyanten også, og noterte både bandets og låtas navn med henblikk på akutt anskaffelse. Noen ganger er det bare kjærlighet ved første lytt.

Men nå hadde jeg i og for seg andre ting å bruke tiden til i en så vakker by som Praha, så jeg tenkte jeg trygt kunne vente med platekjøpet til jeg kom hjem. Som tenkt så gjort, og ved første anledning stakk jeg derfor innom Platekompagniet i Bogstadveien. De er vanligvis både velassorterte og godt informert.

Denne tittelen hadde de imidlertid ikke hørt om, og ikke sto den i katalogene deres heller. Den unge mannen bak disken konkluderte med at den ikke var utgitt ennå, og ba meg prøve igjen om én måneds tid.

Å vente har imidlertid aldri vært min sterke side, så jeg begynte å surfe litt i stedet. På Nina Hagens nettsted fant jeg et lite klipp fra videoen jeg hadde sett, og det gav inspirasjon til å fortsette. På Oomph!'s nettsted fant jeg et annet klipp fra samme video, og dessuten beskjed om at de av prinsipp ikke hadde lagt ut noe MP3. (Dårlig prinsipp for et punk-band, spør du meg, men det er en annen artikkel ...)

Til slutt fant jeg en link til Oomph!'s plateselskap, Virgin i Tyskland. Og gjett hva? Der fant jeg faktisk CD'en som låta jeg var ute etter var på. Albumet heter Plastik og ble utgitt i 1999.

Tilbake til Platekompagniet med meg, denne gangen indignert insisterende på at plata faktisk er utgitt for et helt år siden, og nå VIL jeg virkelig kjøpe den!! Det hjelper imidlertid ikke, ettersom tyske Virgin ikke har noen distributør i Norge, ifølge ekspeditøren. Han lover imidlertid å ta noen telefoner for å se om han kan hjelpe meg, men jeg må komme tilbake over helgen.

Nå begynner min allerede ganske beskjedne tålmodighet å ta alvorlig slutt, så jeg går på nett igjen. Vanligvis shopper jeg en del på Amazon.co.uk, så det var det første stedet jeg prøvde. Men tyske Virgin har tydeligvis ikke distribusjon i England heller (om nå dette er mulig) - i hvert fall var Plastik ikke i Amazon's sortiment.

Med et resignert sukk gikk jeg hele veien hjem igjen, og endte på vår lokale norske Boxman. Og merkelig nok - der var det klaff med én gang. Oomph! Plastik til 139 kroner, levert på 3-5 dager. Jeg flekket naturligvis opp kredittkortet mitt og tastet i vei, lykkelig over endelig å ha kommet i mål.

Dette var på fredagen. Mandag kom beskjeden om at Boxman var konkurs, og på nettstedet ligger nå kun beskjed om at virksomheten forsøkes overdratt, men at handel er stengt på ubestemt tid.

Hva som skjer med bestillingen min står det ingen ting om, men jeg tviler jo på om jeg noen gang mottar den.

Det måtte i så fall være om guttene på Platekompagniet kunne hjelpe meg likevel.

Til toppen