En telekonkurransepolitisk status

Fungerer telekonkurransen selv om Telenor øyensynlig tjener mer penger etter at konkurransen på telemarkedet er innført enn før? Eller er det bare snakk om et marked som vokser mer enn Telenor? Og når får vi vite hvor mye telekundene virkelig kjøper av Telia og Tele2?

Noen spurte meg i går om det kunne være slik at Telenor faktisk fungerte godt som et av Europas siste statseide televerk, eller om kvartalsresultatet som ble offentliggjort mandag heller representerte resultatet av intern opprydding i konsernet.

Først i ettertid vil landets tallkunstnere kunne fortelle hvor stort telemarkedet i Norge er, eller rettere var og hvordan markedet har utviklet seg i løpet av dette og de kommende år. Først når disse tallenene foreligger vil vi kunne se hvilke markedsandeler Telenor har tapt til hovedkonkurrentene i NetCom, Telia og Tele2. Det er da spørsmålet om Telenor kan besvares - om selskapet henger med i konkurransen, eller om det er høykonjunkturen alene som sørger for pluss i selskapets regnskap.

Så langt er det klareste tegnet på telekonkurransen at norske medier som ønsker å holde sine lesere oppdatert på området med jevne mellomrom ringer Telia og Tele 2 og hører hvor mange av Telenors kunder som har ringt de to selskapene og sagt at de kan tenke seg å slå et prefiks foran telefonnummeret de vil ringe. Ifølge de sist oppdaterte tallene ligger visst statseide Telia på rundt 100.000, mens private Tele 2 ligger et lite stykke etter. Men disse tallene sier ingenting om hvor mange av de 100.000 som faktisk slår prefikset. De sier ingenting om de nye teleoperatørene tjener penger eller hvor mange ringeminutter hver enkelt kunde står for.

Tallene sier faktisk ingenting.

Telenor vil heller ikke si noe om hvor mange minutter deres kunder ringer for. Ei heller Telenor Mobil opplyser hvor mye deres GSM-kunder benytter telefonen, til tross for at dette ikke synes å være noe problem for hovedkonkurrenten og landets foreløpig nest største telekomoperatør, NetCom GSM.

NetCom får ny sjef og samtidig tilgang til Telenors fastnett kan det se ut som, etter at Post og Teletilsynet har gitt visse anvisninger i saken. Det skal bli interessant å se hvordan NetComs inntreden på markedet vil slå ut, spesielt for Telia og Tele 2 som ikke sitter med NetComs kundebase på 400.000 betalende kunder. Selv om NetCom sliter med høy kundeavgang (churn) får selskapet nesten så mange nye kunder som de trenger for å holde tritt med veksten i markedet.

Og så har vi de nye infrastruktureierne, som ElTele-gruppen, EniTel og Jernbaneverket. Disse står klare til å rette solide angrep mot det området der Telenor kanskje tjener mest penger i dag, i hvert fall i forhold til hva markedet vil betale for faste samband. Jernbaneverket har allerede solgt ut kapasitet til priser Telenor må jobbe hardt for å følge. Et selskap i ElTele-gruppen har fått France Telecom inn på eiersiden og flere skal etter planen følge, og mange venter i spenning på hva det vil bety av tjenester og ikke minst priser.

Janco Multicom knytter 300.000 hjem til et kabelnett, som - om det oppgraderes noe - vil kunne være en betydelig konkurransefaktor i telekommarkedet. For kabelen ligger der allerede, og representerer et uutnyttet potensial for nye digitale bredbåndstjenester og ikke minst et alternativ til Telenors fastnett. Kabel er et interessant omåde av flere grunner, men kanskje først og fremst fordi det er et av få områder der Telenor er nummer to og ikke markedsleder.

I tillegg finnes det godt over 20 telekomoperatører med prefiks, uten at aktørene har gjort så mye av seg - ennå.

Til toppen