Enda dyrere for SensoNor

SensoNor må trolig hoste opp bortimot hele beløpet på én millard kroner dersom det ambisiøse forskningssenteret på Skoppum skal bli en realitet. Norges forskningsråd, som er koordinator til prosjektet, vil kun bidra med smuler.

Produksjons- og forskningsparken på mikrosystemer som planlegges på Skoppum utenfor Horten, kan bli en heller kostbar affære for SensoNor. Selskapet, som er en av pådriverne bak prosjektet, har overfor digi.no tidligere uttalt (se peker til relatert artikkel i margen til høyre) at selskapet trolig må finansiere rundt halve totalsummen på én millard kroner. Norges forskningsråd mener imidlertid at SensoNor må ta på seg en langt større del av den økonomiske byrden for å få byggeprosjektet realisert.

- Forskningsrådet har ikke ressurser til å bidra vesentlig til prosjektet, og det er ikke avsatt offentlige midler til et slikt prosjekt. SensoBor må trolig ordne bortimot hele investeringsbeløpet på egen hånd, sier programkoordinator i forskningsrådet, Jan Martinsen, til digi.no.

Han forklarer at det planlagte senteret i Skoppum vil være en del av et tredelt satsing på mikrosystemer, ved siden av et senter i Trondheim og et i Oslo. Satingen i både Oslo og Trondheim vil finansieres av offentlige midler, blant annet gjennom Sintef, og vil organiseres i forbindelse med NTNU og Universitetet i Oslo.

- Senteret i Skoppum skiller seg endel fra de andre sentrene, og vil bli et produksjonsorientert laboratorium som vil være svært nyttig for SensoNor, sier Martinsen. Han legger til at forskningsrådet trolig vil bidra med midler til spesialutstyr - utover dette vil støtten begrenses til konkrete prosjekter som settes i gang etter prosjektet er fullført. Per i dag er det satt av halvannen millioner kroner til utredningen av prosjektet, som går under navnet "Norsk Mikroteknologisk Senter".

Planene om et IT-senter på Fornebu, som ble vedtatt i Stortinget torsdag, vil ikke få noen formelle tilknytninger til Norsk Mikroteknologisk Senter, og Martinsen ser heller ingen synergier som taler for en geografisk samordning av prosjektene.

- Forskningsrådet er generelt positive til planene om IT-Fornebu, men det passer ikke sammen med Norsk Mikroteknologisk Senter. Såvidt jeg har forstått det, vil fokus på Fornebu være på programvare - faglig sett er det lang avstand fra dette til mikroteknologi, sier Martinsen.

Til toppen