Endelig færre pirater i Norge

En undersøkelse viser at andelen piratkopiert programvare i bruk i norsk næringsliv endelig er på vei nedover, fra 54 prosent i 1996 til 46 prosent i 1997.

Det dreier seg om en internasjonal undersøkelse, gjennomført av Business Software Alliance (BSA) og Software Publishers Association (SPA) i fellesskap. Undersøkelsen definerer piratkopiering som enhver ikke-autorisert bruk eller ulovlig kopiering av programvare. Undersøkelsen er rettet mot næringsliv, organisasjoner og offentlig virksomhet. Den sier ingenting om piratkopiering i privat regi. Undersøkelsen omfatter ikke operativsystemer og klient/tjener-applikasjoner.

Tilsvarende metoder ble brukt i undersøkelser for 1995 og 1996, slik at tallene for tre år er direkte sammenliknbare. Rapporten fra undersøkelsen er tilgjengelig i sin helhet fra nettstedene til både SPA og BSA (følg linkene angitt øverst i høyre marg).

Undersøkelsen gjengir andelen av piratkopiert programvare i forhold til den samlede mengden som er i bruk, og anslår hvilken omsetning programvarebransjen går glipp av.

For verden som helhet er den gjennomsnittlige piratkopieringsraten redusert fra 46 prosent i 1995 og 43 prosent i 1996, til 40 prosent i 1997. Disse andelene representerer tap på henholdsvis 100 milliarder kroner, 84,2 milliarder og 85,4 milliarder.

Piratkopieringsraten faller ikke alltid sterkest der utgangspunktet var høyest. Sammenlikningen mellom 1995 og 1997 viser at Afrika faller fra 74 til 60 prosent, Midt-Østen fra 83 til 72 prosent, Asia og Stillehavet fra 64 til 52 prosent, Latin-Amerika fra 76 til 62 prosent, Øst-Europa fra 83 til 77 prosent og Vest-Europa fra 49 til 39 prosent.

Det allmenne inntrykket er at piratkopieringsraten henger sammen med graden av utvikling og generell lovløshet. I Asia/Stillehavet ligger raten på 98 prosent i Vietnam, 96 prosent i Kina og 88 prosent i Pakistan, men på 34 prosent i New Zealand, og 32 prosent i både Japan og Australia. Israel er best i sin region med 54 prosent, mot 74 prosent i Saudi Arabia og 93 prosent i Oman. Grunnen til at Afrika kommer forholdsvis bra ut er at det største markedet, Sør-Afrika ligger på 48 prosent, mens de andre landene holder seg til 71 prosent og oppover. Regionens versting er Egypt med 85 prosent.

USA er programvarebransjens ener, med en piratkopieringsrate på 27 prosent. Det som uroer her, er at raten var 26 prosent i 1995, og at landets store marked betyr at det samlede tapet er 20,8 milliarder kroner, 24 prosent av det globale beløpet.

Øst-Europa varierer fra 52 prosent i Tsjekkia til 93 prosent i Bulgaria. Russland har 89 prosent, mot 94 prosent for to år siden. I Vest-Europa ligger Storbritannia, Danmark og Tyskland best an, med henholdsvis 31, 32 og 33 prosent. Verstingen er Hellas med 73 prosent. Irland, som ellers holdes fram som internasjonalt forbilde for den måten landet har håndtert sin programvareindustri, sliter med en piratkopieringsrate på 65 prosent.

Det eneste landet der piratkopieringen har økt fra både 1995 til 1996 og 1996 til 1997, er Hongkong, med rater disse årene på 62, 64 og 67 prosent. I Kina er piratkopieringen stabil, med 96 prosent for alle tre årene, trass i myndighetenes løfter om å rydde opp. Samtidig er det kinesiske programvaremarkedet mer enn tredoblet, og bransjen tapte 10,9 milliarder kroner i 1997, såvidt over halvparten av tapet i USA.

Størst framskritt i kampen mot piratkopiering er gjort i Japan. Raten ble redusert fra 55 prosent i 1995 til 41 prosent i 1996 og 32 prosent i 1997. I verdi betyr det at tapet er redusert fra 12,4 milliarder kroner i 1995 til 5,6 milliarder i 1997.

Utviklingen i Japan bør bli inspirere til fortsatt innsats i Norge. Raten i Norge sto på 54 prosent i både 1995 og 1996, men lot seg redusere til 46 prosent i 1997. Reduksjonen i raten var ikke nok til å hindre en økning i tapet, fra 779 millioner kroner i 1996 til 783 millioner i fjor.

Norge ligger godt over den gjennomsnittlige europeiske raten på 39 prosent, og det er langt ned til det som synes å være en slags nedre grense, det vil si den amerikanske raten på 26 til 27 prosent.

BSA-sjef i Norge Norvald Heidel sier til digi.no at framgangen gjenspeiler de forholdsvis tøffe kampanjene som ble kjørt i siste halvår i fjor. Det er sendt tusenvis av rekommanderte brev til norske bedrifter, og alle brev er fulgt opp telefonisk. På grunnlag av svar som organisasjonen har vurdert som ikke tilfredsstillende, har flere hundre bedrifter fått en ny skriftlig henvendelse.

- Vi møter en helt annen holdning enn for ett og to år siden, sier Heidel. - Det er langt mindre kjefting og klaging. På den andre siden er det fortsatt mye uvitenhet, særlig i mindre bedrifter.

Kampanjen til BSA hadde som mål å få bedrifter og det offentlige til å ordne opp i egne forhold.

- Forhandlerne merket en helt annen type pågang. Men vi må følge opp. Etter fire måneder kan man glemme litt igjen.

Heidel sier at noen få bedrifter har mottatt krav om erstatninger. Han regner med at et par av dem kan bli anmeldt, og varsler at framtidige kampanjer kan føre til forholdsvis flere anmeldelser.

- Etter sommeren vil alle bedrifter ha fått skriftlige henvendelse, og ingen vil lenger ha noen unnskyldning. Vi har informert så grundig som mulig, og vi har varslet at vi kan gå til anmeldelser.

Det offentlige utgjør en spesiell utfordring. Brev er sendt kontrollutvalget i samtlige kommuner, men responsen har vært "ekstremt treg", sier Heidel.

- Det er skapt et eget ideologisk univers for å begrunne at man kan la være å betale for åndsverk. Vårt problem er det samme som det Kopinor har slitt med, for eksempel med aksjonene mot kopiering av skolebøker.

BSA har hittil konsentrert seg om profesjonell bruk av programvare, og har latt hjem og ungdom ligge foreløpig. Beregninger viser et vedvarende misforhold mellom salget av PC-er til private, og salget av programvare. Piratkopieringsraten anslås til mellom 80 og 90 prosent.

- På sensommeren skal vi undersøke dette nærmere. Mange har en oppfatning av at det skal gjelde andre regler for ungdom enn for andre. Faktum er at det økonomisk er lite å hente, fordi studentlisenser og andre ordninger er så utbredt. På den andre siden kan ikke ungdom læres opp til ikke å holde seg til loven, og voksne kan ikke bruke barn som unnskyldning for å stjele andres åndsverk. De færreste stjeler PC-en de bruker. Hvordan kan de da forsvare å stjele programvaren?

Til toppen