EUs konkurransekommissær mener EUs hardlinje mot Microsoft har gjort det mulig for selskapets konkurrenter å tilby markedet en rekke innovative produkter som ellers ikke ville sett dagens lys. (Bilde: Simon Dawson/Bloomberg via Getty Images / All Over Press)

Endelig tap for Microsoft mot EU

EU-kommissær Joaquin Almunia er glad for at den harde linjen har ført fram.

EUs nest høyeste rettsinstans, General Court of the European Union (forkortet EGC), har kontant avvist Microsofts anke mot en bot på 899 millioner euro (i overkant av 7 milliarder kroner) gitt av EU-kommisjonen i februar 2008.

Boten skulle straffe Microsoft for manglende gjennomføring av et pålegg gitt av EU-kommisjonen i mars 2004 om å tilby konkurrentene tilgang til dokumentasjon om Windows på rimelige betingelser.

EU og Microsoft kranglet lenge om både kvaliteten og prisen på denne dokumentasjonen. Til slutt avgjorde kommisjonen at Microsoft fortjente en tilleggsstraff, fordi selskapet, etter endelig å ha utformet meningsfull dokumentasjon, tok seg «grovt overbetalt».

Boten på 899 millioner euro kom i tillegg til bøter på 497 millioner euro og 280,5 millioner euro gitt i henholdsvis mars 2004 og juli 2006. Microsoft er det eneste selskapet som er straffet av EU-kommisjonen for ikke å ha etterkommet pålegg om atferdsendring i samsvar med europeisk konkurranselovgivning, og det har altså skjedd to ganger.

I mai 2008 anket Microsoft tilleggsstraffen gitt i februar.

I avgjørelsen til EGC heter det at EU-kommisjonen var i sin fulle rett til å håndheve avgjørelsen fra mars 2004, og at boten var fullt ut berettiget. Det eneste Microsoft oppnådde var at boten ble nedjustert fra 899 millioner euro til 860 millioner, etter at EGC hadde revidert EU-kommisjonens beregning.

EU-kommisjonens nåværende konkurransekommissær Joaquin Almunia sier domstolens avgjørelse viser hvor viktig det var for EU-kommisjonen å stå fast ved pålegget til Microsoft om å tilby Windows-dokumentasjon til sine konkurrenter på rimelige forretningsvilkår. Han mener dette har gjort det mulig for Microsofts konkurrenter å tilby markedet en rekke innovative produkter som ellers ikke ville sett dagens lys.

Microsoft uttrykker skuffelse, men har ikke sagt noe om en eventuell anke.

EU-kommisjonens avgjørelse i februar 2008 markerte starten på en grunnleggende endring i Microsofts forhold til EU: I den neste krangelen som dukket opp viste selskapet en langt mykere og mer ettergivende holdning.

I januar 2008, etter en klage fra den norske nettleserutvikleren Opera Software, kunngjorde EU at de ville iverksette en ny etterforskning av Microsoft for mistanke om misbruk av monopolmakt.

Etter ett års granskning, ble Microsoft beordret å løsrive sin nettleser Internet Explorer fra Windows, med klar beskjed om at det ville vanke nye bøter om så ikke skjedde. Nå valgte Microsoft å samarbeide, og i desember 2009 innførte de en ordning der europeiske Windows-brukere tilbys en enkel måte å velge mellom til sammen 12 ulike nettlesere.

I mars i fjor kom en oppsiktsvekkende bekreftelse på Microsofts nye forhold til EUs konkurransemyndigheter: Microsoft klaget Google inn for EU, med påstand om at søkegiganten bryter EUs konkurranselover for å stanse ellers konkurransedyktige alternativer til deres egne tjenester.

Denne klagen utløste etterforskning fra EU-kommisjonens side. I mai i år foreslo EU et forlik overfor Google. Googles styreleder Eric Schmidt avviste tilbudet noen dager seinere, og begrunnet det med at Google ikke har gjort noe galt.

For Microsoft har følgelig spørsmålet om hvorvidt de skal anke avgjørelsen i EGC en politisk dimensjon: Skal de oppmuntre Google til å vise motstand mot europeisk innblanding i amerikanske giganters forretningsoppførsel, eller skal de følge sine egne langsiktige interesser og styrke slagkraften til EUs konkurransemyndigheter ved å godta dommen slik den er, i stedet for å prøve seg på en siste og antakelig nytteløs krampetrekning?

Google risikerer en bot på opptil 4 milliarder dollar, langt over EU-rekorden hittil: I mai 2009 ble Intel i lagt en bot på 1,06 milliarder euro som straff for forsøk på å skvise konkurrenten AMD ut av markedet. Intel har anket: Det er varslet en høring i løpet av juli i år, med mulig avgjørelse innen nyttår.

Blant EU-kommisjonens seire mot amerikanske monopolister, er det også grunn til å merke seg forliket med IBM i desember i fjor, i en sak om misbruk av monopolstilling innen stormaskiner og tilhørende tjenester.

Til toppen