For det er liten tvil om at tildelingen av de fire konsesjonene i Norge for bygging og drift av mobilnett basert på IMT-2000 standarden, der UMTS (Universal Mobile Telecommunications System) er en av teknologiene, vil trekke med seg interessante søkere fra fjern og nær.
Enitel har i hele vår spilt et spill overfor markedet og mediene der budskapet har vært helt klart. Selskapet ønsker å bygge ett av de fire nye norske mobilnettene, og for å gjøre kunne det vært greit med en partner. Jeg kan ikke se for meg at Enitel skal kunne klare å svelge unna de tunge investeringene for et UMTS-mobilnett alene. Biten er ikke bare stor og seig, den kan også få konsekvenser for fordøyelsen i resten av systemet selv om det ellers fungerer utmerket.
Ved flere anledninger har Enitel trukket fram Telia som en mulig samarbeidspartner, ikke minst fordi det vesentlige av Enitel i dag består av det tidligere Telia Norge, som Telia solgte en uke før fusjonen mellom Telenor og Telia gikk i vasken. At Telia har vært Enitels egen favoritt har Enitel-sjef Øyvind Hauge mer en antydet over en helside i en norsk papirnæringslivsavis i vår.
Nå er imidlertid situasjonen en annen. Telia valgte å bruke NetCom som sitt norske springbrett, for selv om det koster tre-fire ganger mer enn Enitel, gir det Telia umiddelbar tilgang til det norske mobilnettet. Enitel er det siste av de større teleutfordrerne på fastnett i Norge som kommer i gang med sine egne mobiltjenester basert på mobilkapasitet kjøpt fra NetCom, og gir en mye mer usikker mulighet i mobilmarkedet, eller kanskje nettopp bare det. En mulighet.
Jeg tror imidlertid at denne muligheten er stor nok for flere andre aktører i markedet som har europeiske ambisjoner. Med bare to eksisterende aktører i det norske markedet representerer Enitel den eneste uavhengige aktøren med en viss aktivitet og volum både i bedrifts og privatmarkedet som kan være en plattform for andre aktører som vil gjøre noe i Norge.
Onsdag tillot jeg meg å antyde at Tele Danmark ville være en kandidat. Men jeg tror selskapet må finne seg i stå i en kø, som riktignok er kortet noe ned og kanskje allerede er avviklet - hvem vet, men likevel er Enitel en mulighet for andre selskap.De som tydeligst trer fram er:
Deutsche Telekom. Det tyske televerket har en pengesekk mange kan misunne dem, i det minste sett i norsk målestokk. Selskapet har tidligere uttrykt ambisjoner om å søke mobillisenser i de nordiske landene som ikke kommer til å auksjonere ut lisensene, det vil si Norge og Sverige. Men Telekom vil neppe ta sjansen på å etablere seg fra bar bakke og trenger derfor lokale alliansepartnere.
France Telecom/Orange. Etter oppkjøpet av det britiske mobilselskapet Orange i sommer har France Telecom tydeliggjort sine europeiske mobilambisjoner, blant annet i konkurranse med den tidligere partneren Deutsche Telekom. Selskapet har gjort det klart at en vil inn i flere mobilmarkeder under varemerket Orange, der selv den franske mobilvirksomheten skal ligge. Selskapet er allerede representert i Danmark med aksjemajoriteten i mobilselskapet Mobilix, og har tidligere jobbet hardt med søknadsprosessen for den fjerde svenske GSM-1800 lisensen, som selskapet tapte. Selskapet har imidlertid solgt seg ut av ElTele Øst til fordel for Tele Danmark, men det betyr ikke at selskapet ikke vil forsøke igjen, denne gangen med et større selskap som kan tenkes å være en sterk søker til de norske mobillisensene.
Vodafone. Det britiske teleselskapet er i dag representert i Norden, men bare i Sverige gjennom sitt majoritetseierskap i Europolitan. Det kan tenkes at selskapet vil øke sin tilstedeværende i det nordiske markedet, som anses å være det mest utviklede av alle mobilmarked, kanskje bare med unntak av Japan. I Norden ser en i dag konturene av de tjenestene som tredje generasjon mobilnett skal være, nemlig Internett via mobilterminalen. I januar ble konsernsjefen i det svenske Europolitan, Tomas Isaksson, hentet til Vodafones amerikanske hovedkvarter i San Fransisco for å lede Vodafones satsing på å bygge en global plattform for mobile tjenester, inkludert selskapets egen portal. Slikt forteller om interesse for det nordiske markedet.
Telia. Selsklapet må fremdeles sees på som en outsider. Hovedårsaken ligger i at Telia ved salget av Telia Norge også solgte sitt fibernett til Enitel. Når en skal bygge et mobilnett trengs et nasjonalt overføringsnett for å bringe signalene rundt som i mobilnettet og fra mobilnettet til fastnettet. NetCom, som Telia i dag kontrollerer leier i dag det meste av denne kapasiteten av flere selskap, blant annet ElTele Østfold og Telenor. Det kan godt tenkes at Telia vil finne Enitels overføringsnett så interessant at en kjøper tilbake hele selskapet. Men sannsynlig er det ikke.
