Enklere å hente utenlandske IT-hoder

I dag la Kommunal- og regionaldepartementet frem planene som skal gjøre det lettere for utenlandske IT-folk å komme til Norge, selv om de ikke er fra EØS. Dermed er det duket for kunnskapsimport fra blant annet India og Øst-Europa.

I dag presenterte kommunalminister Sylvia Brustad og arbeidsminister Jørgen Hårek Kosmo det mange IT-bedrifter har ventet på: Det blir enklere å importere kunnskap og arbeidskraft fra utlandet. Det er per dags dato nesten umulig å komme inn til landet som arbeidstager om man ikke er fra EØS-området.

Man må gjennom lange søknadsprosesser med svært mange hindre. Dessuten, som Kosmo sier, er ikke Norge verdens navle. Dette er et problem for et land som har svært lav arbeidsledighet, og mangel på kompetente hoder, særlig innenfor IT.


Nå skal reglene bli enklere. Mange av oppgavene med saksbehandlingen skal flyttes fra det overbelastede Utlendingsdirektoratet (UDI) til utenriksstasjonene i de forskjellige landene, samt til politikammer.

Jørgen Kosmo sier at det blir stilt krav til at næringslivet skal få hjelp til å rekruttere fra utlandet.

- Vi kan ikke vente oss at dørene kommer til å bli rent ned av folk som vil jobbe i Norge. Vi må sammen med næringslivet aktivt ut å rekruttere, sier Kosmo.

Åtte departementer skal sammen finne ut hvor mange personer innenfor hver sektor som skal kunne få komme inn til Norge. Det skal med andre ord bli lagt tak på hvor mange IT-arbeidere som skal inn i landet.

Tidligere i år gikk næringsminister Grete Knudsen ut i media og fortalte at regjeringen jobbet med å hente inn mellom 3.000 og 5.000 indere og øst-europeere til den norske IT-sektoren. Men Kosmo antydet på dagens pressemøte at for IT-personell ville det være nødvendig med mellom 1.500 og 2000 mennesker.

Det er bare godt utdannede folk som får mulighet til å komme til Norge for å jobbe, understreker Kosmo mens Brustad påpeker at de som kommer skal få skikkelige lønnsvilkår.

Men selv om det er mangel på kompetent arbeidskraft i Norge så er det allikevel mange mennesker med flerkulturell bakgrunn som sliter med å få jobb. Ikke fordi de mangler papirer og kompetanse, men fordi de heter noe annet enn majoriteten. Regjeringen mener det er et paradoks at man må til for eksempel India og Øst-Europa for å finne kompetente utlendinger, mens Ali på Helsfyr ikke får seg jobb som dataingeniør på grunn av navnet og hudfargen.

- Dette har med holdninger å gjøre. Og her må staten gå foran. Vi er ikke perfekte på dette, men vi skal bli bedre. Det er viktig at disse holdningene forsvinner, sier Kosmo.

- Bedrifter og næringsliv har et ansvar for integrering av de som kommer inn til Norge, sier Kosmo. Han mener at næringslivet ikke kan komme til styresmaktene og klage på denne type problemer. - Dette må selskapene selv ta fatt på, sier Kosmo.

Til toppen