Enorm nettkapasitet i Norge - men det meste står ubrukt

- Kapasiteten i moderne fiberkabel er mer enn bare enorm. En tusendedel er nok til å dekke alle våre behov, men vi får ikke tilgang til annet enn småbiter, sa Uninetts Petter Kongshaug til Lars Sponheim i et møte fredag.

- Ingen har oversikt over hvor mye som faktisk er gravet ned av fiberkabel, innrømmer næringsminister Lars Sponheim. - En tusendel av kapasiteten i én kabel er nok til å mangedoble ytelsen hos oss, sier administrerende direktør Petter Kongshaug i Uninett.

Uttalelsene kom fredag formiddag under en oppklaringsrunde om nasjonalt høyhastighetsnett mellom regjeringen og utvalgte representanter for IT-bransjen og forskningsmiljøer. Regjeringen var representert av næringsminister Lars Sponheim og kommunal- og arbeidsminister Odd Roger Enoksen.

Regjeringen har innsett behovet for en nasjonal infrastruktur som kan gi enkeltindivider, bedrifter og offentlige institusjoner høyhastighetstilgang til Internett. Spørsmålet den vil ha svar på er hvordan man skal få dette til, og hva myndighetenes rolle bør være.

Svarene regjeringen fikk, er at myndighetene faktisk har to sentrale oppgaver: Sørge for at infrastrukturen faktisk etableres, og at brukerne har økonomi til å bruke det. Det ble advart mot å satse på én spesiell teknologi, og mot å overlate infrastrukturutviklingen til markedet.

Sponheim forsikret at det ikke vil bli snakk om å utvikle et statlig eiet fibernett.

- Et viktig problem er at vi faktisk ikke vet hva som finnes allerede. E-verk har gravet ned mye fiberkabel som vi ikke har oversikt over.

Petter Kongshaug i Uninett har ansvaret for nettverket til 500 forskningsinstitusjoner, blant dem landets universiteter, høyskoler og bibliotek.

- Vi har sammenliknet våre egne erfaringer med det liknende nettverk opplever i andre land, blant dem USA. Kapasiteten på forskningsnett må dimensjoneres slik at den ikke bare dekker det som skal til for den daglige driften, men også for eksperimenter og næringsutvikling. Ved siste utvidelse fikk vi dekket denne nødvendige overkapasiteten bare for tre av universitetene. Hos de andre brukerne våre går kreativitet og andre ressurser til spille i bestrebelsene på å overkomme flaskehalsene.

Kongshaugs problem er at bruken øker eksponensielt.

- Innen utgangen av 2000 vil det ikke være mer overkapasitet igjen å fordele til de tre begunstigede universitetene, etter dagens budsjett og investeringsprofil.

På den annen side ligger mye nedgravet fiber ubrukt. Men denne er utilgjengelig for Uninett - og nesten alle andre.

- Kapasiteten i moderne fiberkabel er blitt mer enn bare enorm. Nye metoder åpner for 100 ganger 2,5 gigabiter per sekund i én fiber, ved å sende signaler over forskjellige farger. En fiberkabel kan ha 100 fiber. Gi oss én fiber, eller til og med bare én farge, så trenger vi ikke mer på lang tid. En tusendel er nok til å dekke alle våre behov. Men denne kapasiteten er ikke tilgjengelig på markedet. Vi får ikke tilgang til annet enn småbiter.

Kongshaugs konklusjon er følgelig at det er ufornuftig å overlate denne arenaen til kommersielle aktører.

Forsker Gisle Hannemyr og kringkastingssjef Einar Førde var blant dem som tordnet mot Telenor - som ikke var representert, selv om Sponheim etterpå anerkjente at selskapet har en viktig rolle å spille.

- Slik markedet fungerer i dag, er det ikke reell konkurranse om aksess til hver abonnent. Dessuten er det aktører som blokkerer ny teknologi. Et eksempel er Telenor som tviholder på ISDN i stedet for å gjøre noe med DSL, sa Hannemyr.

- Telenor har investert tungt i ISDN og satellitter, sa Førde som går inn for utbygging av jordnett, særlig for å sikre radio. - Telenor vil ikke i seg selv ha tildriv til å løse målene vi snakker om her. Vi kan heller ikke vente på at én teknologi skal "vinne". Det vil ikke føre til noe.

Ingen ønsker en ny æra av sterk statlig regulering, og særlig Jørn Sperstad i IT-næringens forening advarte mot å utsette konkrete tiltak i påvente av enda en offentlig utredning.

Markedet duger ikke, og myndighetene kan ikke kontrollere det hele. Hva må da gjøres?

- Det er behov for å implementere en kollektiv innsikt, svarte Førde. - Folkevalgte organer må ta ledelsen.

Sponheims oppsummering ga håp til mange.

- En hensiktsmessig IKT-infrastruktur fordrer ulike teknologiske løsninger, eiet av forskjellige instanser. Myndighetene må bidra med oversikt og med tiltak for å sikre at det overordnede formålet nås, avsluttet statsråden.

På sin side lovet kommunalminister Enoksen å ta synspunktene med seg i sitt departement.

Til toppen