Friprog-entusiast Kent Wilhelmsen er IT-direktør i Aller Internett.

Er IT-avdelingen moden for fri programvare?

IT-direktør Kent Vilhelmsen har en klar oppfattning om hvorvidt friprog er modent nok for bedriftene.

Kent Vilhelmsen er IT-direktør i Aller Internett, hvor han er ansvarlig for IT-løsningene til åtte nettbaserte publikasjoner, deriblant DinSide, ITavisen og digi.no. Før det har han blant annet vært IT-direktør i Sesam, og har jobbet som konsulent for diverse selskaper.

Wilhelmsen er en friprog-entusiast, og i denne kronikken forteller han litt om noen gode erfaringer fra et konsulentselskap som satser fullt og helt på fri programvare.

Her følger hans kronikk i sin helhet:

Er IT-avdelingen moden for fri programvare?

Friprog-entusiast Kent Wilhelmsen er IT-direktør i Aller Internett.
Friprog-entusiast Kent Wilhelmsen er IT-direktør i Aller Internett.

I et tidligere arbeidsforhold ble jeg ønsket velkommen med en epost som var en stjerneeksempel på hvordan man bør håndtere IT i en IT-relatert konsulentorganisasjon: Med svært begrensede utgifter hadde man løst alle utfordringer knyttet til brukernes OS- og verktøyvalg ved å benytte åpne systemer som uproblematisk støttet alle plattformer.

Eposten forklarte at man hadde et sentralt brukerregister som man knyttet øvrige systemer til, slik at brukernavn og passord ble registrert ett sted.

Man hadde et gruppevaresystem - Zimbra - som ga tilgang til epost for alle typer klienter, og som også hadde et svært moderne Ajax-basert grensesnitt for webmail. I tillegg var kalenderstandarden åpen - farvel til Exchange og Microsofts dårlig skjulte strategi for å forsure arbeidsdagen for andre enn Outlook-brukere. Meldingssystemet var enkelt satt opp på en Jabber-server som støtter "alle" protokoller, ikke bare MSN eller ICQ.

Dokumentflyt og arkivering ble håndtert eksemplarisk av et annet Open Source-verktøy, Alfresco - også dette koblet mot samme brukerregister. I tillegg ble man oppfordret til å blogge og dokumentere sin kunnskap i det wikipedia-liknende systemet Confluence med god søkefunksjonalitet og effektiv skrivemetodikk.

Siden dette var en konsulentorganisasjon som må ha styr på kundeforholdene, trengte man også et CRM-system. SugarCRM - en Open Source php-løsning fungerte utmerket til formålet. Fil-lagring ble håndtert problemfritt av en Linux-server med Samba for både Mac-, Windows- og Linux-brukere. Ut over dette var det fritt frem om man ville bruke Microsoft Office eller det frie Open Office.

Dette var en uforskammet robust og velfungerende løsning med tilnærmet null nedetid, og nettopp derfor krevdes det heller ikke mye innsats fra driftsavdelingen. Konsulenten som hadde som "ekstrajobb" å holde disse systemene i gang budsjetterte 4 timer i uken - det reelle timeforbruket var nærmere 2 timer pr. måned. Lisenskostnadene var heller ikke all verden - den eneste kostnad man hadde var Jira og Confluence, som for en organisasjon på denne størrelsen (30+ personer).

Og da snakker man om 15-20 000 kroner i året, og om man vil kan man naturligvis bruke helt frie løsninger her også. Regner man om driftsinnsatsen og lisensene i kroner så kan man estimere 40-50 000 kroner pr. år for flere hundre personer når man ikke tar med maskinvare.

Hva koster egentlig Exchange? Hva koster det egentlig å installere Microsoft AD? Eller MS SQL? Eller alle "CAL"-lisensene man må ha for at man som bruker skal få lov til å snakke med en Microsoft database eller Sharepoint?

Lisenser

Mange IT-avdelinger bruker mye tid på å holde orden i lisenser, spesielt på klientsiden: ulike varianter av Windows-operativsystem, ulike varianter av Microsoft Office, CAL-lisenser og andre mer eller mindre eksotiske lisenskonstruksjoner.

I organisasjonen over var den jobben redusert til å holde styr på noen få lisensierte koblinger mellom Zimbra og Outlook, noen få kommersielle utviklerverktøy, samt et par softwarelisenser på serversiden. En meget overkommelig oppgave. Mange har jo vært gjennom perioder hvor man har vokst mer antall innrapporterte klientlisenser, og oppdager først når man skal tilbake til lovlydige tilstander at man sjelden snakker om ubetydelige kostnader. Det koster å ha brukere som kjører siste versjon av Vista, bruker Office Professional og Sharepoint.

Kompetanse

Løsningen jeg skisserte fra organisasjonen over krever en del driftskompetanse, men ikke mer enn man bør kreve av en oppegående drifter. Flere konsulentselskaper kjenner til andre løsninger enn standard Microsoft, og kan være gode ressurser for å få tatt beslutninger om riktige plattformvalg dersom man vil føle seg ekstra trygg på at man velger rett. Uansett er det alltid en takknemlig oppgave å teste ut åpne fremfor kommersielle systemer fordi man slipper å bli ringt ned av ivrige selgere og håndtere prøvelisenser som går ut etter en uke.

Individuelle ønsker

Som utvikler føler man seg ekstra velkommen når løsningene er såpass godt tilpasset individuelle valg. På andre arbeidsplasser har det stadig vært et evig mas med å få Linux-PCen til å kommunisere riktig med Exchange-serveren, ikke minst støtten for adresselister og kalender. Joda, det fungerer sånn noenlunde, men er ikke alltid like

stabilt. Hadde Microsoft tatt seg bryet med å benytte åpne protokoller - eller iallefall tilgjengeliggjort all informasjon om sine egne protokoller så man slapp å reverse-engineere for å få til kommunikasjonen, så ville de utvilsomt ha vunnet på det i lengden.

Er IT-avdelingen moden?

Så gjenstår det å spørre om IT-avdelingen er moden for å oppgradere systemene - det er nok enkelt å fortsette med innarbeidede systemer og rutiner, trivelige lunsjer med Oracle og Microsoft-selgere og illusjonen av at så lenge man blar opp nok penger i lisenskostnader så er man som IT-sjef fritatt for ansvar om noe går galt.

Men er det visjonært? Er det tilfredsstillende å vente flere år på hver oppgradering av Exchange? Er man rettferdig mot den individuelle bruker - i en tid hvor IT-kyndige er fritt vilt og kan tillate seg å stille krav? Er det kostnadseffektivt?

Jeg tror neppe man finner en mer kostnadseffektiv IT-løsning enn den jeg ble utsatt for hos nevnte tidligere arbeidsgiver. Med gode bakenforliggende standarder står man fritt til å velge klientprogramvare - eventuelt også hvilken klientprogramvare man vil standardisere på for øyeblikket. Åpne standarder betyr jo ikke at man tillater full frihet for alle, men man har full frihet til å ombestemme seg og hele tiden være på hugget etter de beste løsningene!

Til toppen