Er Kåre Willoch virkelig en radikaler?

I denne mediakommentaren viser Jon Michelet hvordan du kan bruke Internett til å avsløre Aftenpostens gripende forenklinger av virkeligheten.

Godt nyttår ønskes hermed nettfolket! Det vil bli et spennende år for alle oss på nettet. Skal man tro prognosene vil både verdensveven og vårt norske nett-strikketøy ekspandere hinsides alle forventninger i 1997. Personlig har jeg "gått i læra" i Internett Kanal 1 siden midten av april 1996. Jeg begynner å føle meg som en svenn, men dog ikke som noen mester. Og jeg har bestemt meg for å vie 1997 til arbeid på nettet. Den som lever får se hva det blir til...

Noen av kommentarartiklene mine her i digi:media er etter nettpublisering blitt trykt opp i såpass forskjellige aviser som Klassekampen og Sarpsborg Arbeiderblad. Jeg har vurdert det som smart å prøve å få til denne formen for resirkulering. I den pionértida vi nå er inne i på Internett er det kjekt å få det elektroniske stoffet publisert på papir – ikke minst for å gjøre oppmerksom på at Kanal 1 eksisterer. Om noen år blir det kanskje omvendt; at skribenter som publiserer på gammaldags papir må gjøre sin eksistens kjent gjennom å publisere på nettet.

En av de artiklene som ble trykt i Klassekampen var "Kåre Willochs dannede pamflett" som jeg la ut i digi:media den 10. desember i fjor. Fra denne artikkelen ble det så sitert utdrag i Aftenposten den 18. desember, under vignetten "Landet rundt".

Aftenposten skrev: "Den radikale og råtøffe Michelet synes Willoch bryter helt med mønsteret som går ut på at man er radikal i ungdommen og blir konservativ med årene. 'Willoch har jo hatt en stikk motsatt utvikling', skriver Michelet." Og Aftenposten spør seg på denne bakgrunn: "Kommer Michelet til å stemme Høyre ved neste stortingsvalg?"

Man skal aldri forsverge noen ting, og vi har hemmelige valg her i landet. Siden jeg står som nr. 1 på Rød Valgallianses liste i mitt hjemfylke Østfold, er det likevel svært lite sannsynlig at Høyre får min stemme til høsten. Det får være grenser for å være råtøff!

Det Aftenposten bedriver er faktisk ganske grov feilsitering, eller rettere sagt; sløv og vinkla sitering. For mitt poeng, som jeg skrev klart og tydelig, var jo at Willoch bare tilsynelatende har hatt en utvikling fra konservativ til radikaler. De standpunktene han har tatt i miljøpolitikken har han tatt fordi han er og blir en verdikonservativ herremann. For alle oss som ønsker at det skal føres en grønnere politikk i Norge enn den Arbeiderpartiets regjering fører, er det gledelig at Høyres forhenværende statsminister ivrer for en mindre energislukende politikk enn Thorbjørn Jagland og Thorbjørn Berntsen. Men dette gjør ikke Willoch til noen radikaler.

Den sidrumpa og selvhøytidelige tante Aftenposten har i denne sak tabloidisert seg, for å få til en enkel og leservennlig formel: Willoch = radikaler / Michelet = høyremann. Sånt er jo moro. Problemet er bare at det ikke stemmer med den virkeligheten alle nettbrukere kan kontrollere ved å slå opp i digi:medias arkiv og lese den originale Willoch-artikkelen.

Dette er en av de store fordelene Internett har i forhold til papirmediene. Vi kan holde oss med ubegrensede arkiver. Sparer du på Aftenposten, får du fort en bunke som fyller hele stua di, og etterhvert hele leiligheten. Derfor bruker normale mennesker Aftenposten til å pakke inn torsk i, for siden å sende blekka til resirkulering. Ønsker du å hente ut en artikkel fra Aftenpostens data-arkiv, koster det skjorta. Går du ned i Akersgata og blar i mappene med gamle aviser, risikerer du å bli støvforgifta, og kommer helt sikkert ut med så mye trykksverte på fingrene at du setter fete fingeravtrykk den neste timen.

Nå i nettets barndom er dessverre arkivene til Kanal 1 og andre aktører ufullstendige og adressene lange som vonde år. Det er av de ting jeg håper på i 1997, at vi skal kunne bli kvitt det håpløse "huppteti-hupp-slæsj-dått-slæsj"-systemet i nettadressene og finne fram til en adresseringsmetode som gjør nettet lettere tilgjengelig.

Skal du for eksempel finne de av mine mediekommentarer som er eldre enn Willoch-artikkelen, må du søke djupere enn i digi:medias arkiv, det som er markert som "arkiv" i margen på den sida du nå er inne på. Du må føye følgende til adressen i boksen øverst på sida: /stikkord.htm

Da kommer du inn i et "dyp-arkiv", eller en kjeller, hvor du finner alt det gamle digi:media-stoffet, andres og mitt. Og der vil det bli liggende i all elektronisk evighet. Det er det nesten litt skummelt å tenke på.

Til toppen