JUSS OG SAMFUNN

Er «overdrevet personvern» en trussel?

EU drøfter «retten til å glemmes».

EUs justiskommissær Viviane Reding og den irske justisministeren Alan Shatter kjemper mot at EUs personvernreform skal utvannes av hensyn til forretningsinteresser på nett.
EUs justiskommissær Viviane Reding og den irske justisministeren Alan Shatter kjemper mot at EUs personvernreform skal utvannes av hensyn til forretningsinteresser på nett. Bilde: Mac Innes Photography/Justin Mac Innes/via Getty Images / All Over Press
21. jan. 2013 - 13:10

Fredag kveld avsluttet EUs justisministre en to dagers samling i Dublin. Irland har presidentskapet i EU dette halvåret. I tråd med landets engasjement innen personvern, har de plassert arbeidet med reformer innen personvern øverst på dagsorden. EU-kommisjonens justiskommissær Viviane Reding, som for ett år siden la fram et utkast til personvernforordning, deltok i forhandlingene i Dublin.

Samlingen hadde status som «uformell», og møtet foregikk bak lukkede dører. Diskusjonene ble oppsummert på en pressekonferanse ved den irske justisministeren, Alan Shatter, som ledet møtet. Referater er gitt av blant annet New York Times, Irish Times og det irske EU-presidentskapets offisielle nettsted eu2013.ie.

De to irske referatene formidler det offisielle irske synet – og synet til justiskommissær Reding – om at felles EU-regler med i hovedsak strengere personvern enn man har i dag, deriblant en ny «rett til å glemmes» – vil legge et grunnlag for større tillit mellom forbruker og tjenestetilbydere, som igjen vil gi bedre vilkår for økonomisk vekst.

EU-kommisjonen har fått gjennomført en studie som konkluderer med at europeiske nettforetak vil spare 2,3 milliarder euro i året i juridiske og andre utgifter på et felles europeisk personvernregime av den typen utkastet til personvernforordning legger opp til.

Referatet i New York Times trekker fram et lekket notat fra det forrige EU-presidentskapet, Kypros, om utkastet til personvernforordning. Notatet tyder på at det er uenighet om retten til glemmes og om hvordan nettøkonomien vil påvirkes av strengere personvernregler.

Det konfidensielle notatet er datert 12. desember 2012. Det forteller at kun fire land – Estland, Frankrike, Irland og Østerrike – stiller seg bak retten til å glemmes slik den er formulert i det nåværende utkastet.

Land som Danmark, Luxemburg, Spania, Storbritannia og Tyskland stilte seg tvilende, blant annet av frykt for at skjerpet personvern vil undergrave forretningsmodeller basert på nettannonsering. Verdien til nettannonsering bygger, som kjent, på evnen til å levere annonser avhengig av hvilken målgruppe leseren tilhører.

Danmark, Nederland, Storbritannia og Tyskland uttrykte dessuten frykt for at retten til å glemmes kunne misbrukes til å begrense ytringsfriheten, og derved undergrave den frie informasjonsflyten på nettet.

På pressekonferansen innrømmet den irske justisministeren at ministrene er opptatt av faren for at overdrevet personvern kan undergrave annonsemodellene som finansierer de fleste av gratistjenestene på nett. Shatter oppsummerte dette slik:

– Det er bred enighet om behovet for en ensartet tilnærming til regulering. Det er også utbredt forståelse for behovet for å sikre at forretninger kan drives hensiktsmessig under enhver ny struktur samtidig som man håndhever et visst personvern.

EU-kommissær Reding sa på pressekonferansen at «mye arbeid gjenstår». Det er kjent EU-tale for en tilstand der det hersker stor uenighet, men der det er et berettiget håp om å få til et kompromiss.

Målet for det irske presidentskapet er å kunne få ministerrådet til å stå enhetlig bak et revidert utkast til personvernforordning. Det revidert utkastet, helst klarert med EU-kommisjonen, kan så presenteres for EU-parlamentet. Et vedtak i parlamentet vil gjøre det mulig å iverksette personvernforordningen i løpet av 2014: Siden det dreier seg om en forordning, og ikke et direktiv, er det ikke påkrevet med behandling i medlemslandenes nasjonalforsamlinger.

Forordningen vil også gjelde for EU-landet Norge. Det er ikke påkrevet med noe stortingsvedtak, og det er heller ikke tillatt med lokale tillempninger.

Leder for Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, sa til digi.no i desember 2011 at han fryktet at sterke forretningsinteresser ville kunne undergrave utkastet til personvernforordning, se artikkelen Frykter for personvernet i EU.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra