Er web services hype eller det neste store?

Webtjenester lover både besparelser og fleksibel samhandling mellom IT-systemer. Kan det innfri?

Er det noe som gir løfter om store besparelser i IT-kostnadene, og langt større fleksibilitet i samhandlingen mellom ulike IT-systemer, så er det Web Services. Men er Web Services en ”hype” eller virkelig det neste store innen IT-utviklingen?

Det er i dag to problemstillinger knyttet til IT-bruk i sin alminnelighet og IT til samhandling mellom bedrifter i sin særdeleshet:

Det ene problemet er mangfoldet av ulike type IT-systemer og –løsninger. Det går ikke bare på det store antallet IT-løsninger som finnes, men også i form av de store antall ulike varianter og versjoner, og den stadige endringen av funksjonalitet og så videre som finnes i nye versjoner. Ikke at denne utviklingen også er av det gode. IT-utviklingen gir også stadig mer avanserte og gode løsninger. Det er ingen grunn til å stoppe det. Men det gir IT-avdelingen og en bedriftsledelsen et problem – høye vedlikeholdskostnader og redusert effekt av investeringene.

Internett og ”e-business” har ikke gjort dette problemet enklere, tvert i mot. Med en gang ”e-business” innebærer virkelig handel, dvs. integrasjon mellom kjøper og selgers interne systemer i forhold til ordrebehandling, fakturering, lagerstyring etc., er kompleksiteten blitt mye større og dermed kostnadene høyere og verdien mindre.

Det andre problemet ligger i bedriftenes behov for samhandling seg i mellom. Det er for lengst erkjent at verdiskapning og konkurransekraft for den enkelte bedrift ligger ikke bare i å bruke IT til å effektivisere interne funksjoner, eller å bruke IT til å verdiøke sine produkter og tjenester. Den største verdiøkningen ligger i å effektivisere og verdiøke prosesser og funksjoner mellom bedriftene.

Elektronisk samhandling har ikke gjort denne problemstillingen mindre aktuell. Tvert om. Elektronisk samhandling innebærer økt integrasjon med leverandører og kunder. Og det innebærer at samhandlingen ikke nødvendigvis bare er mellom etablerte partnere i en en-til-en samhandling, men til flere partnere, og i et ikke fast forhold, men i et stadig skiftende miljø.

Teknologiske standarder for å løse slike problemer har eksistert i lang tid i form av EDI-løsninger. EDI er i dag fremdeles den mest utbredte standard for elektronisk informasjonsutveksling. Men EDI tar utgangspunkt i etablerte og faste relasjoner, og også at den ene part har tilstrekkelig tyngde til å fastsette den teknologiske infrastrukturen for den eller de andre deltagerne. EDI er ikke så velegnet i et miljø med skiftende allianser og samarbeidspartnere som elektronisk samhandling mellom bedrifter ofte representerer.

Web Services-elementer er billigere og enklere å ta i bruk, og lettere å oppgradere enn tradisjonelle samhandlingsteknikker.

Hva er Web Services?

Web Services bygger på i hovedsak på tre hovedkomponenter slik det er beskrevet i figuren nedenfor:

I det nederste laget ligger Internett-baserte standarder for meldingsutveksling og overføringsprotokoller. Viktigst blant disse er XML som representerer et standardisert format for identifisering av informasjonselementer i ulike applikasjoner. Andre standarder er UDDI –som best kan sammenlignes med en telefonkatalog hvor du finner ”adressene” til de dataelementene du skal ha kontakt med. Mens WDSL beskriver funksjonaliteten hos applikasjonene og hvordan de kan nåes elektronisk.

I den andre delen av dette laget ligger kommunikasjonsprotokollene for overføring av data. TCP/IP er jo kjent fra før av. SOAP er en standard som IT-spesialistene kan forholde seg til å for å finne informasjon i programmer som kjører under ulike operativsystem.

På begge disse områdene foregår det i dag et intenst standardiseringsarbeid, som har kommet langt.

I det andre laget ligger defineringen og forståelsen av innholdet i den informasjonen som hentes. Det er greit nok at XML enkelt kan finne frem til et produktnummer for eksempel, men er både kjøper og selger i en forretningsprosess helt enig i hva dette produktnummer egentlig betyr? Hvis bedriftene ikke klarer å bli enige om innholdet i informasjonselementet og hvordan prosessen for informasjonsutveksling skal foregå, er vi like langt. Dette må omfatte virkelig forretningskritisk informasjon og –prosesser, og ikke bare triviell informasjon. Her finnes det et stort rom for leveranser fra 3.part som for eksempel sikkerhet og fakturering. Det er i dette laget en har kommet kortest til nå.

I det tredje laget av Web Services-arkitekturen ligger det mest spennende området – hvordan applikasjonene kan åpne seg for direkte tilgang for andre. Her utvikles det etter hvert en rekke ulike programvareverktøy av IT-leverandørene.

Hva skal til for at Web services skal bli en suksess?

Nå skal vi ikke uten videre gå ut i fra at Web Services vil løse alle problemer. Det er minst 3 hindringer som må overkommes før Web Services blir en metodikk for god samhandling.

Forutsetningen er at standarder som XML etc. faktisk blir standarder. Faren er at slike standarder kan bli leverandøravhengige, og/eller bransjespesifikke.

Det må utvikles gode nok tjenester innenfor sikkerhet, administrasjon etc. levert av 3.parts leverandører. I dag er dette den største mangelen før Web Services kan bli en realitet.

Det må bli større grad av enighet mellom bedriftene om innholdet i forretningsprosessene. Det er altså harmoniseringen av forretningsprosesser som betyr minst like mye som standardiseringen av teknologien.

I dag drives denne utviklingen frem av (dominerende) IT-leverandører som Microsoft og IBM. Det er i seg selv en fordel fordi det sikrer at leverandørene er beredt til å ta dette i bruk. Men det kan også være en ulempe i og med at utviklingen skjer på leverandørenes vilkår, og med fare for økt – og ikke minsket – leverandøravhengighet. ”Evangelistene” i denne sammenheng må være bedriftene selv, de ansvarlige for ulike typer forretningsprosesser. Hvis bedriftene bare overvåker – og ikke setter krav til – denne prosessen vil man oppnå det motsatte av økt verdi av sine IT-investeringer og mindre leverandøravhengighet.

Verdien av Web Services ligger dels i den modularitet i systemutviklingen som dette krever av utviklerne av nye applikasjoner, og dels i at verdiskapningen flyttes fra selve applikasjonene til de tjenester som gjør at elementer/data/informasjon fra ulike typer applikasjoner gjøres tilgjengelig gjennom standardiserte grensesnitt.

Men den virkelige verdien av Web Services sett fra bedriftenes side er reduserte IT-kostnader, bedre utnyttelse av IT-investeringene og større verdiskapning ved integrasjon på tvers av bedriftsgrenser.

Det er altså både IT-leverandørene og bedriftene som har gevinst av at det potentsialet som ligger i Web Services blir reelt sett utløst. Men ut i fra ulike ståsteder.

Er da Web Services en ”hype” eller ”The Next Big Thing” etter Internett og dot.com-bølgen? Vanskelig å si, men at utviklingen må følges nøye er helt sikkert.

(NorStella har sammen med E-Business Network i Norsk Eksportråd etablert et nasjonalt Web Services Forum, se www.norstella.no ).

    Les også:

Til toppen