Ergo handler jeg (noe) på nett

Jeg er kvinne. Jeg liker å handle. Jeg er mye på nett, ergo handler jeg en del på nett også. Men ikke så mye som jeg gjerne skulle. Faktisk har jeg et spenstig lite kredittkort i lommeboken som bare brenner etter å bli brukt. Så hvorfor er det ingen som vil gi meg noe å bruke det på? spør Nina Furu, HjemmeNett, i dagens Stjernestreif.

"

La meg si det i klartekst, i fall du ikke har tenkt på det før: Det finnes to typer handling. Man handler fordi man (posesuppe, vaskemidler, tennissokker ...) og man handler fordi man har lyst (harepaté, parfyme, silkestrømper ...) Og her kommer problemet:

Netthandelen her til lands er nesten utelukkende fokusert på "må-handlingen". Så hvor er lyst-handlingen blitt av? Hvor er handling som rekreasjon, som opplevelse, som belønning, som nytelse? Hvor er SHOPPING-sitene, for svingende?

Svaret er selvfølgelig at de finnes. I utlandet. Med usikre transaksjoner, dyr frakt, lang leveringstid og brysom fortolling. Men hvorfor ikke? Så lenge ingen vil gi meg det jeg vil ha her hjemme, er veien over bekken etter vann langt kortere på internett enn andre steder.

Men jo da, selvfølgelig handler jeg på norske sites, i hvert fall noen. Dagligvarene bestiller jeg på Matnett. (Faktisk så ofte at hvis det går dårlig med dem økonomisk om dagen, så er det i hvert fall ikke min skyld!) Interflora benytter jeg rett som det er, både privat og på jobben. Og noe av julehandelen tok jeg på Eshop. Men alle disse var "må-handlinger".

Poenget mitt er dette: Jeg tror de kloke hoder som utvikler shopping-konsepter her til lands har vært litt vel fokusert på

nytte-effekten av nettet. Det er klart det er greit å slippe å bære to kasser cola light og et tårn av bleiepakker hjem for hånd. Og det er praktisk å bli minnet om gamle venninners fødselsdager, slik at jeg i hvert fall får sendt en kvast (for sees gjør vi jo aldri).

Men jeg er ikke bare praktisk! Jeg er ikke bare en effektiv, travel, nytteorientert og målrettet forbruksmaskin. Jeg er også en person som nyter å ta meg tid til å kikke, dvele, sammenligne, begjære og ha det moro når jeg først skal bruke penger. Her i Bogstadveien hvor jeg bor, har vi en hel handelsstand som lever av kvinner som meg.

Så her er noe av det jeg liker: Jeg liker spennende og eksotiske boktitler som jeg aldri har hørt om før! (Amazon, selvfølgelig.) Jeg liker undertøy som hvisker "kjøp meg"! (Frederick's of Hollywood) Jeg liker skamløst prisede Versace-skjerf og håndvesker med det riktige snittet! (Bloomingdales) Jeg liker Macy's fordi det er Macy's og synes det er en skam at ikke Harrods er på nett.

Mest av alt liker jeg butikker som skjønner at det er de samme tingene som fungerer på nett som i den virkelige verden: At kunden rett og slett må nyte opplevelsen. At hun gjerne vil se hele varesortimentet, i fulle fargers jpeg (tilbud på to T-skjorter og en caps kan faktisk ikke kalles en nettbutikk). At omgivelsene, stilen og formspråket er viktige for opplevelsen. At det er greit å sortere grovt etter varegruppe, men faktisk kikker man gjerne på et par hansker som passer til skoene. Eller

omvendt. Og at det man selger er bare delvis en fysisk vare - resten er selvbilde, drømmer og magi.

Jeg er kanskje ikke noen typisk norsk forbruker, totalt sett. Jeg har mer penger og mindre tid enn de fleste, jeg jobber på nettet og jeg er online nesten hele døgnet. Men faktisk er jeg langt mindre utypisk som netizen enn jeg er som Oslo-boer. Så skal det først finnes butikker for folk som meg, forbauser det meg litt at det ikke er nettopp på nettet de er.

Hvis det er noen der ute som vil ha pengene mine, så vet dere hvor dere finner meg!

"

Til toppen