Et valg mellom handling og ordgyteri

Stortingsrepresentant og leder av arbeidsutvalget i Høyres programkomite, Oddvard Nilsen, svarer her på digitoday.nos kritikk mot IT-innholdet i partiets program.

Digitoday avfyrer i dag en bredside mot behandlingen av den nye økonomien i Høyres stortingsvalgprogram. Redaktør Eirik Rossen mener programmet vitner om manglende innsikt i problemstillinger knyttet til Internett, informasjonsteknologi og den nye økonomien. Rossen etterlyser et eget kapitel om IKT. Jeg anbefaler Digitodays lesere å sjekke selv.

Etter å ha lest artikkelen sitter jeg nemlig igjen med det inntrykk at Rossen har et grunnleggende annerledes syn på IKT-næringen og fremveksten av informasjons- og kunnskapssamfunnet enn det jeg og Høyre har. Rossen gir inntrykk av at IKT-næringen er en skjør plante som må hjelpes frem av velmenende politikere. Det virker som han mener det må føres en egen IKT-politikk adskilt fra andre samfunnsområder som nærings-, utdannings- og forskningspolitikk. Rossen er tydelig sår over at den nye økonomien ikke har blitt tildelt et eget kapittel i Høyres program.

Årsaken er enkel. Høyre mener det må føres en næringspolitikk som gir de samme vekstmulighetene for alle næringer. Selektive ordninger som bare gavner enkeltnæringer svekker dynamikken og vekstkraften i næringslivet. Når naturressursbaserte næringer som energiproduksjon, landbruk og fisk er spesielt omtalt i Høyres program er det fordi disse næringene av forskjellige grunner i dag er gjenstand for spesielle reguleringer. Høyre ønsker å redusere omfanget av disse reguleringene. Det krever egen omtale. Tilsvarende er maritime næringer spesielt omtalt fordi skipsfarten av hensyn til næringens internasjonale konkurranseevne er gitt spesielt gunstige skattebetingelser.

I Høyres programkomite diskuterte vi grundig om informasjonsteknologi skulle plasseres i et eget kapittel. Vi konkluderte med at det ville bli en kunstig konstruksjon. De teknologiske endringene og den store informasjonsflyten som kjennetegner den nye økonomien gjennomsyrer hele samfunnet og stiller nye krav både til kunnskap og en konkurransedyktig næringspolitikk. Det er meningsløst å snakke om en ny økonomi som noe som er adskilt fra det øvrige næringslivet. Det er snarere slik at Internett og informasjonsteknologi endrer alt næringsliv og gjennomsyrer hele samfunnet. De nye utfordringene informasjonsteknologien stiller oss overfor og de mulighetene den gir, er diskutert en rekke steder i programmet og ledsaget av konkrete tiltak.

Rossen mener å ha oppdaget en grunnleggende selvmotsigelse i programmet fordi det offentlige skal "investere tungt i veier mens infrastruktur for datakommunikasjon er holdt utenfor."

La meg forklare. Høyre ser det som en politisk oppgave å legge til rette for en godt utbygd infrastruktur både for høyhastighetskommunikasjon og mer tradisjonell infrastruktur som veier, kollektivtransport og kystleder. Der disse tjenestene kan bygges ut av private, er det ofte den beste løsningen. I tilfeller der det ikke er mulig må det offentlige ta på seg hele eller deler av ansvaret, enten ved selv å stå for utbyggingen eller ved å stimulere andre til å gjøre det. Til tross for at Høyre den siste tiden har fått gjennomslag for privat utbygging og drift av enkelte nye veistrekninger, ville de fleste veistrekninger i Norge aldri blitt realisert uten offentlig medvirkning. Derfor har Høyre gjennom hele sin historie ment at dette er en viktig offentlig oppgave. Med utbygging av infrastruktur for bredbåndkommunikasjon er det annerledes. Her finnes det en rekke private interessenter. Det er positivt fordi det muliggjør konkurranse både på pris og tekniske løsninger. Et offentlig monopol vil gi dårligere løsninger. Det offentlige har likevel et viktig ansvar for å stimulere etterspørselen og sikre utbygging i områder der markedet ikke er stort nok til at utbygging kan skje på kommersielle vilkår.

Rossen hevder videre at den vedvarende mangelen på IKT-kompetanse i det offentlige og i næringslivet ikke gjøres til noe problem i Høyres program. Hvorfor tror han da satsing på skole og høyere utdanning samt tilgang på arbeidskraft er noen av de viktigste sakene for Høyre. Tror han for ramme alvor at Høyre skal gjennomføre en kraftig satsing på utdanning uten å ruste opp tilbudet i IKT-fag? Tror han at Høyre ønsker å åpne for økt innvandring av arbeidskraft, men ikke for folk med IT-kompetanse?

Jeg er enig med Rossen i at programmet kunne omtalt den trusselen datateknologi representerer mot personvernet. Dette er forhold Høyre har vært opptatt av på Stortinget, og som med fordel kunne vært presisert i programmet. Programmet peker likevel på at den utstrakte bruken av datateknologi på alle områder i samfunnet har gjort mange funksjoner sårbare og at totalforsvaret må styrkes for å møte denne trusselen.

Evne til å mestre forandring
Hvordan vi som samfunn skal besvare de utfordringene den teknologisk forandringen og globaliseringen skaper er gjennomgangstemaet i Høyres program. Høyre mener satsing på utdanning, en konkurransedyktig næringspolitikk som gjør det attraktivt å etablere ny virksomhet i Norge, personlig valgfrihet og brukerstyring av offentlige tjenester er viktige svar. Programmet er faktisk gjennomsyret av en åpen og positiv holdning til globaliseringen og informasjons- og kunnskapssamfunnet. Høyres hovedpoeng er at bedre utdanning og konkurransedyktige skatte- og avgiftsvilkår er nødvendig for utvikle vår evne til å meste forandringer. Og forandringene drives i stor grad fram av og skjer innenfor IKT-basert næringsliv. For ordens skyld. Når Høyre lover konkurransedyktige rammebetingelser og satsing på kompetanse, høyere utdanning og forskning gjelder det også IKT-næringen.

Det virker som om Rossen synes det er bra at Høyre har styrt klar av floskler. I neste åndedrag etterlyser han likevel meningstomme formuleringer som at Telenor og andre bør være sitt ansvar bevisst. Telenor er deprivatisert selskap som opptrer forretningsmessig. Staten må derfor finne andre virkemidler enn direkte statlig styring, for eksempel konsesjonsbetingelser, anbudskonkurranser eller en mer aktiv konkurransepolitikk. Høyre mener det er et grunnleggende problem for Norge at vi er relativt gode på å bruke IKT, men svake på utvikling og produksjon av IKT-produkter og tjenester. Skal Norge bli et attraktivt investeringsland for kunnskapsbedrifter kan ikke skatte- og avgiftsnivået over tid være høyere enn i andre land. Forskningsinnsatsen kan heller ikke være lavere enn OECD-gjennomsnittet og norsk skole kan ikke gi elevene dårligere forutsetninger enn elever i andre land. Det er rett og slett ikke godt nok at en av fem norske skoleelever forlater grunnskolen uten å kunne lese og skrive skikkelig. For et land som ønsker å bli en moderne kunnskapsøkonomi er det uholdbart.

Høyre mener den beste måten å gi IT-industrien et løft på er å redusere skatte- og avgiftsnivået, styrke forskningsinnsatsen og satse på skole og utdanning.

  • Høyre har programfestet et skattefradrag for bedriftenes forsknings- og utviklingsutgifter.
  • Høyre vil forbedre skattereglene for opsjoner. Høyre mener skatten skal kunne utsettes til opsjonene selges. Samtidig må skatt og arbeidsgiveravgift fordeles jevnt utover opsjonens løpetid slik at man unngår høyeste trinn i toppskatten og ekstra arbeidsgiveravgift når opsjonene utøves eller aksjene selges.
  • Høyre har programfestet å avvikle formueskatten. Formueskatten er i dag et stort problem for IKT-næringen. Mange gründere og medarbeidere med opsjoner har store papirformuer, men kan ikke realisere disse verdiene. Likevel må de betale formueskatt enten ve då ta opp lån eller ved å selge aksjer. Skattebyrden står ikke i forhold til skatteevnen og fører til at mange gründere flytter ut av Norge.
  • Høyre har programfestet å øke skatten for lønnstakere ved å øke bunnfradragene og heve innslagspunktet i toppskatten betydelig. På sikt må toppskatten avvikles. I dag betaler norske lønnsmottakere nesten 50 pst. skatt av all inntekt som overstiger 289.000 kroner. Resultatet er at mange flytter for å jobbe i et land der de får mer igjen for innsatsen.
  • Høyre vil gjøre det lettere å hente kompetente medarbeidere utenfor EØS-området.
  • Høyre vil avvikle dobbelt skatt på utbytte.
  • Høyre vil forbedre avskrivningsreglene. Det vil ha stor betydning for investeringer i infrastruktur som bredbånd.
  • Høyre sier nei til Aps forslag om en progressiv overskuddsskatt. AP har foreslått at de mest vellykkede og fremtidsrettede bedriftene skal betale en større andel av overskuddet i skatt enn andre. Det vil særlig ramme IT- og kunnskapsbedrifter.
  • Høyre har programfestet å redusere skattebelastningen for aktive eiere ved å forbedre delingsmodellen. Delingsmodellen skaper særlig problemer for IT-næringen fordi kapitalen stort sett sitter i hodet på medarbeiderne og ikke så lett fremgår av regnskapene.
  • Høyre vil øke bevilgningene til Universiteter og høyskoler, Der er spesielt viktig å styrke IKT-fagene.
  • Høyre vil satse på kvalitetsheving i skolen. Det er særlig viktig å gi mer tilpasset undervisning, rekruttere flere gode lærere og styrke fremmedspråk og realfagene.
  • Skolene må få bedre IKT-utstyr. I dag er det mange PCer i norske skoler som er ikke virker eller er for gamle.

Høyre vil legge til rette for at Norge blir en ledende IKT-nasjon De viktigste bidragene vi kan gi er å styrke kvaliteten i skolen, satse på IKT i høyere utdanning, øke forskningsinnsatsen og gi kunnskapsbedrifter og deres medarbeidere bedre skatte- og avgiftsvilkår. For meg er det verken gammelmodig, tafatt eller utafor.
Til toppen