Som digi.no omtalte i går, har EU-domstolen kommet med en dom som betyr at søketjenester som Google i mange tilfeller må slette lenker som inneholder personopplysninger, dersom den berørte personen ber om dette. Et eksempel på et søk som inneholder personopplysninger er søk etter personnavn. Dommen vil primært ramme lenker til irrelevante og utdaterte personopplysninger. Men ifølge advokat Ingvild Næss i Advokatfirmaet Thommessen er ikke dette den eneste konsekvensen av dommen.
– EU-domstolen slår fast at søkemotorene behandler personopplysninger når de finner informasjon som omhandler enkeltpersoner, indekserer dette automatisk, lagrer og gjør det tilgjengelig. Søkemotoren er ansvarlig for at denne behandlingen skjer i henhold til personvernregelverket. For Norges vedkommende, personopplysningsloven. Den praktiske konsekvensen er nesten uoverstigelig for søkemotorene. De har ansvar for at de til enhver tid behandler opplysninger riktig og ikke sitter på opplysninger i større grad enn de har grunnlag for. Vi må analysere konsekvensene av dommen nærmere, forteller Næss til digi.no.
– Det at søkemotorene ikke har noe eierskap til eller kjenner innholdet av personopplysningene de videreformidler, fritar ikke for ansvar. Jeg ser at konklusjonen i ulike nettfora nå er at automatiserte algoritmer ikke er noe skjold mot personvernrettigheter.
På spørsmål om når opplysningene egentlig skal slettes, svarer hun at det gir ikke dommen noe svar på, men at de generelle bestemmelsene i personvernlovene ligger i bunnen for dette.
– EU-domstolen anerkjenner at det er kryssende hensyn her, både søkemotoren og allmennheten har legitime interesser som kan gå på tvers av personverninteressene. Det må gjøres konkrete vurderinger basert på den generelle lovgivningen. Dette blir en krevende øvelse for søkemotorene, mener Næss.
Hun ser avgjørelsen i sammenheng med EUs personvernreform og EU-domstolens dom knyttet til datalagringsdirektivet nylig.
– I kjølvannet av Snowden-saken har EU markert klart at personvernet skjerpes. Dette stiller strenge krav i praksis til oppfølgingen hos bedriftene. Med den nye EU-forordningen som er på trappene, kan bedriftene få inntil fem prosent av global omsetning i bøter. Bedriftene må søke nødvendig råd og ta personvern på alvor, avslutter hun.
Datatilsynet
– Det viktigste i denne dommen er at søkemotoren pålegges en plikt de ikke har hatt tidligere til å fjerne indekseringen av visse typer innhold. Terskelen er høy, men dersom innholdet ikke er relevant, feilaktig, er overskuddsinformasjon eller uten aktualitet, har også Google et ansvar for hva som kommer opp i søkene, sier direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, til NTB.
Dommen berører dog ikke bare Google, men også andre søketjenester som indekserer tredjepartsinnhold.
_logo.svg.png){kind=logo}
– Nå slår EU-domstolen fast at søkemotorene har et ansvar for innholdet. Det er et nytt prinsipp. Men denne dommen har også andre sider som har betydning for det frie søk og den frie informasjonsinnhentingen. Her overlates vurderinger til en søkemotor mens jeg mener de burde gjøres av en redaksjon og en redaktør. Jeg ser både gode og dårlige sider ved dette, og er vel litt i midten, sier Thon.
Les også:
- [30.05.2014] Nå kan du be Google om å bli glemt
- [16.05.2014] Flere vil slettes fra Google
- [15.05.2014] Sjokkert over søkemotor-dommen
- [13.05.2014] Gir personer rett til å bli glemt
