EU-kommissær Neelie Kroes kunngjorde i mai i fjor en ærgjerrig «digital agenda» for Europa (se Krafttiltak for EU som digitalt marked). Den forutsetter blant annet fiberbasert bredbånd til alle europeere innen 2010, og at halvparten skal ha en tilkopling på minst 100 megabit per sekund.
Dette er beregnet å koste 270 milliarder euro, i hovedsak fra privat sektor.
Et av problemene med å realisere planen, er at de store teleoperatørene – tidligere statsmonopoler som Deutsche Telekom (Tyskland), Telefonica (Spania), France Telecom og Telecom Italia – nøler med å satse på fiber. Felles for dem alle er at de eier hvert sitt nasjonale kobbernett, og at tjenester leverte over disse kobbernettene er grunnlaget for deres forretningsmodell, i form av tradisjonell telefoni, kobberbasert bredbånd og – ikke minst – nettleie fra operatører som leverer konkurrerende tjenester over deres nett.
Denne kobberleien er, i EU som i Norge, gjenstand for regulering fra myndighetene. I Norge ligger det under Post- og teletilsynet, i EU under Kroes, i egenskap av kommissær for den digitale agenda.
I et intervju med Financial Times søndag luftet Kroes ideen om å senke kobberleien. Tanken er at jo mindre de store teleoperatørene tjener på kobber, desto mer villige vil de være til å investere i fiber.
Kroens gjentok tanken på gårsdagens «toppmøte» for den digitale agendaen, en uoffisiell sammenkomst av EU og teleoperatører, organisert i Brussel av den europeiske teleoperatørforeningen Etno (European Telecommunications Network Operators’ Association) og Financial Times.
Hun møtte en storm av protester fra alle de store operatørene, ifølge Bloomberg og Financial Times.
Motargumentene er mange. Hvis kobber blir for billig, vil det ikke være lønnsomt å satse på fiber. Redusert fortjeneste på kobber vil også undergrave teleoperatørenes generelle inntjening, og gjøre det vanskelig å sette av tilstrekkelig penger til å investere i fiber.
Teleoperatørene er oppgitt over at Kroes, i en situasjon der 4G mobil krever store investeringer, og der den generelle inntjeningen allerede er truet av dårlige tider, tenker seg nok en regulering.
– Å senke kobberprisen betyr slutten på den digitale agendaen, sa Telefonica-sjef Cesar Alierta. – Vi kommer ikke til å investere penger for å støtte opp om våre konkurrenter.
Vivendi-sjef Jean-Bernard Levy jamret seg over «überregulering». Telecom Italia-sjef Franco Bernabe beskrev EU-kommisjonens holdning som «rene galskap», og oppsummerte den slik: «Beskatt det hvis det beveger seg. Reguler det hvis det fortsetter å bevege seg. Subsidier det når det dør.»
Norge var representert på møtet i Brussel av direktør Torstein Olsen i Post- og teletilsynet og av Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas, går det fram av en artikkel på tilsynets nettsted.
Olsen mener tilsynet regulerer kobberprisen slik at det er lønnsomt for nye aktører å satse på fiber. Han advarer også mot å betrakte fiber som det eneste saliggjørende.
– For lav kobberpris kan medføre at nye aktører blir avhengig av å tilby bredbånd over koppernettet, mens de gamle monopolistene er de eneste som bygger fiber. Dermed kan en monopolliknende situasjon fra kobbernettene bli å finne igjen i fibernettene, og det ønsker vi ikke. For øvrig mener PT at vi må se an utviklingen noe og ikke omfavne fiber som eneste mulighet for å tilby virkelig høye hastigheter. Om ti år kan mye ha skjedd i andre teknologier, og for oss er det viktig å holde fast på en teknologinøytral regulering, sier Olsen.
