EU-kaos om spam og cookies

EU-parlamentet skal stemme over et kompromiss i telepolitikken, men det hersker fortsatt strid mellom parlament, kommisjon og råd i forhold til cookies og spam.

Så mye fram og tilbake har det vært de siste seks månedene at representantene i Europa-parlamentet forsikret hverandre under gårsdagens debatt at det ikke fantes rom for å endre så mye som et komma i det svært omfattende forslaget til vedtak. Motstridende løsninger har vært kasteballer mellom parlamentet, EU-kommisjonen og EU-rådet, også kalt ministerrådet, der regjeringene kjemper for sine merkesaker. Parlamentet har det endelige ordet, men på det nivået er svaret begrenset til bare ja eller nei.

På mange måter er kompromisset et nederlag for dem som ønsker et mer sentralisert telefellesskap i Europa. Kommisjonen får bare under visse forutsetninger vetorett mot vedtak i medlemslandenes teletilsyn. Det er ikke nådd enighet om enhetlige standarder for digital tv, eller for håndteringen av frekvensfordelingen for tredje generasjons mobil.

Den delen av direktivet som gjelder personvern, vil antakelig trekkes ut av kompromisset som følge av uenighet mellom EU-organene. I november vedtok parlamentet å tillate spam, men nærmest forby cookies. I forrige uke vedtok EU-rådet å forby spam, men tillate cookies, under forutsetning av at mottakeren gjøres uttrykkelig oppmerksom på at det legges igjen en liten fil på hans harddisk. Parlamentet krevde at tillatelse måtte forhåndsinnhentes for hver cookie. Unntaksbestemmelsen for EU-rådets forbud mot spam er at en selger skal ha anledning til å masseutsende e-post til sine kunder, forutsatt at kunden gratis og på egen hånd skal kunne stryke seg fra distribusjonslisten.

Det er videre uenighet om hvor lenge teleoperatører og tilbydere skal kunne pålegges å oppbevare data om kundetransaksjoner. Personvernlovgivning anbefalt av Europa-parlamentet anbefaler maks tretti dager. Særlig Storbritannia har ivret for at etterretningstjenester må ha anledning til å kunne tråle gjennom slike data også etter mange år. EU-rådet har tidligere sagt seg enig i dette prinsippet, men har nå latt seg presse til å godta at bestemmelser om slikt overlates til hvert enkelt land, med sju års oppbevaring som øvre grense.

(For ordens skyld:
EU-rådet (European Council) samler representanter for EU-landenes regjeringer.
EU-kommisjonen kan oppfattes som en slags regjering for EU.
Europa-parlamentet er EUs parlamentarikerforsamling, bestående av spesielt valgte representanter for hvert EU-land.
Europa-rådet (Council of Europe) er et samarbeid av over 40 europeiske stater i og utenfor EU. Rådets organer er blant annet ministerkomiteen av medlemslandenes utenriksministre, og en parlamentarikerforsamling. Ti norske stortingsrepresentanter sitter i parlamentarikerforsamlingen.)

Til toppen