EU legger ut 500 sider med anklager mot Intel

Anklageskrivet avslører e-post og presentasjoner om hvordan Intel skviset ut AMD.

EU-kommisjonen publiserte i går en redigert utgave av sitt vedtak der Intel ble dømt til en bot på 1,06 milliarder euro for brudd på EUs konkurranselover. Dokumentet er på 518 sider. Den vesentlige forskjellen mellom selve vedtaket og utgaven som er gjort allment tilgjengelig gjennom EU-kommisjonens nettsider om Intel-saken, skal være redigeringer for å hindre enkeltpersoner fra å bli identifisert.

Det publiserte dokumentet inneholder referater fra interne e-postmeldinger og presentasjoner fra Intel, pc-leverandørene Acer, Dell, HP, Lenovo og NEC, samt fra den tyske kjeden Media Saturn Holding (MSH) som driver databutikker i 14 EU-land og er Europas største pc-detaljist.

Intel anklages for betingede rabatter, utilslørte begrensninger av pc-leverandørenes forretningsdrift, og for å ha søkt å hindre innsyn i presset som pc-leverandørene og MSH ble utsatt for.

I en intern e-post i Dell i februar 2004, på et tidspunkt da Dell vurderte å kjøpe prosessorer også fra AMD, heter det at Intels rabatter vil bli redusert til null – fra 50 prosent – i minst et kvartal dersom Dell «slutter seg til overgangen til AMD», og at Intel er innstilt på «[full krig]» (den opprinnelige ordlyden er dempet av hensyn til opphavet, heter det i en fotnote til dette sitatet). Dersom Dell går inn for å bygge bedrifts-pc-er med AMD-prosessorer, vil rabattene kuttes til mindre enn 20 prosent, heter det.

I en egen uttalelse etter at EU hadde publisert dokumentet, forklarer Intel at vedkommende som sendte denne e-posten hadde en underordnet stilling og at påstandene ikke er riktige.

I HPs redegjørelse til EU-kommisjonen het det at Intel gjorde rabatter betinget av at HP holdt seg til muntlige avtaler, blant annet om at minst 95 prosent av bedrifts-pc-ene skulle ha Intel-prosessor. Blant interne HP-e-poster som dokumenter siterer, er et der en leder skriver «Vær så vennlige ikke å kommunisere til regionene, til deres folk eller til AMD at vi er begrenset til 5 prosent AMD i henhold til avtalen med Intel».

Intels uttalelse i går avviser dette blankt.

Siterte e-poster fra NEC viser til at selskapet vil få bedre rabatter og andre goder fra Intel straks andelen solgte pc-er med Intel-prosessor overstiger 80 prosent.

I en intern e-postmelding i Lenovo fra desember 2006 fortelles det: «Seint i forrige uke inngikk Lenovo en innbringende avtale med Intel. Som følge av denne avtalen vil vi ikke lansere bærbare med AMD-prosessor i 2007.»

MSH kjøpte alle sine pc-er fra OEM-leverandører, og hadde følgelig aldri noe direkte kundeforhold til Intel, heter det i EU-vedtaket. Likevel var MSH gjenstand for såkalte «bidragsavtaler» der Intel kompenserte per solgte pc med Intel-prosessor. MSH fortalte kommisjonen at de fikk en klar forståelse for at disse bidragene ville reduseres dersom de solgte for mange pc-er med AMD-prosessor.

Intel presset ikke bare gjennom rabatter, men også ved å påtvinge pc-leverandører andre begrensninger, heter det.

EU-vedtaket siterer en intern e-post i HP der en leder advarer at AMD-baserte forretnings-pc-er ikke kan selges gjennom forhandlere i noe land: Alt slag av slike må skje direkte: «Hvis dere selger i kanalen, og det blir oppdaget (og det vil det), vil Intels utbetalinger opphøre (de vil avslutte avtalen). Risikoen er for høy.

I juni 2006 var Lenovo klar til å lansere bærbare med AMD-prosessor. I en intern e-post fra juni 2006 refererer en Lenovo-leder til en middag vedkommende hadde med en framstående Intel-representant: «Da vi spurte Intel hva slags støtte vi kunne vente oss innen bærbare i kommende kvartal, sa han at avtalen er basert på at vi ikke lanserer en AMD-bærbar.» Lenovo utsatte lanseringen et halvt år, og besluttet så ikke å lansere nye AMD-bærbare i 2007.

Mens Intel igjen avviser alle beskyldningene EU kommer med, er AMD opptatt av hvordan publiseringen av EU-vedtaket vil slå ut i behandlingen av søksmålet AMD har anlagt mot Intel i USA.

AMDs juridiske direktør Thomas McCoy konstaterer at Intel taper verden over på materiale som kommer fram fra dem og fra deres kunder. Han peker på at det nå er markedet som snakker med myndighetene. Intel har tapt saker eller har måttet inngår forlik i flere land.

Intel har anket dommen for EU-domstolen i Luxemburg, og har også klaget til EUs ombudsmann Nikiforos Diamandouros. Ifølge ombudsmannskontoret vil de publisere sin behandling av denne klagen i løpet av oktober. Intel hevder å ha fått medhold, noe ombudsmannens talsperson nekter å kommentere.

    Les også:

Til toppen