EU-parlamentet stemte nei til den internasjonale ACTA-avtalen i sommer, etter demonstrasjoner over hele Europa tidligere i år. Arbeidet som nå gjøres i forhold til opphavsrett, er tilsynelatende en mer fleksibel tilnærming. (Bilde: dam Berry/Getty Images/All Over Press)

EU ønsker mer fleksibel opphavsrett

Tilpasses til den digitale økonomien.

EU-kommisjonen kunngjorde i går veien videre for implementeringen av Intellectual Property Rights Strategy fra mai 2011. I den forbindelse ble det arrangert en debatt om innhold i den digitale økonomien.

Dagens EU-lovgivning for opphavsrett stammer fra 2001. Siden den tid har den teknologiske utviklingen kommet et godt stykke videre. Blant annet har Internett-tilgang blitt langt mer utbredt og bredbåndslinjene betydelig raskere.

Kommisjonen vil gjennom arbeidet sikre både effektiv anerkjennelse av og godtgjørelse for rettighetsholdere, for å tilby bærekraftige incentiver for kreativitet, kulturelt mangfold og innovasjon. Samtidig skal rammeverket kunne åpne opp for bedre tilgang og utvalg av lovlige tilbud til sluttbrukerne. Rammeverket skal også invitere til at nye forretningsmodeller oppstår, samtidig som det bidrar til bekjempelsen av ulovlig tilbud og piratvirksomhet.

Det er spesielt seks spørsmål som skal behandles i en hurtig prosess, som skal begynne i 2013.

Det ene dreier seg om flyttbarhet av innhold på tvers av landegrensene i EU. Dette kan for eksempel dreie seg om at tilgangen til strømmetjenester ikke låses til landet tjenesten er kjøpt i, men at brukeren også skal kunne få tilgang til tjenesten fra andre EU-land.

Den andre spørsmålet dreier seg om brukerskapt innhold, for eksempel mange av videoene på YouTube. Ikke sjelden inneholder disse også deler av åndsverk som eies av andre for å skape nytt og potensielt interessant innhold. Det er vanskelig for rettighetseierne å overvåke slik bruk, men det er også vanskelig for brukerne av åndsverket å vite om bruken av åndsverket krever tillatelse og ikke minst hvordan man får det.

Det tredje spørsmålet handler automatisert tekst- og datautvinning, for eksempel i for i forbindelse med forskning. The Next Web skriver at slik virksomhet ikke bare krever lisens for å få tilgang til innholdet, men også tillatelse fra hver rettighetsholder til å kopiere og omformatere hvert av de store mengdene arbeid involvert i en slik analyse.

Det fjerde spørsmålet som skal behandles er harmonisering av avgiftene som 20 EU-land har lagt på varer som kan brukes til privat kopiering, for eksempel tomme CD- og DVD-plater. Dette har ført til betydelige prisforskjeller på tvers av landegrensene.

Det femte spørsmålet ser ut til å være en spesifisering av det første, knyttet til audiovisuelt innhold.

Det sjette og siste spørsmålet dreier seg om tilgang til europeisk kulturarv. Ifølge The Next Web åpner dagens regler for unntak knyttet til for eksempel biblioteker og arkiver, men medlemsstatene implementerer dette på ulike måter. Målet er å øke tilgjengeligheten. For eksempel er bare 15 prosent av Europas filmarv tilgjengelig for europeiske borgere.

Reuters skriver at representanter i går snakket om en klargjøring av det som kalles for rimelig bruk («fair use») på nettet. Dette er bestemmelser i åndsverkslovgivningen i del land som begrenser skaperen enerett til framstilling og tilgjengeliggjøring av verket, muligens i større grad enn sitatretten.

Til Reuters sier en kilde i EU-kommisjonen at rimelig bruk for eksempel kan åpne for at en person bruker en bit av en annens sang i en parodi som er utgitt på YouTube.

– Spørsmålet er om denne biten kan være på 30 sekunder eller ett minutt, sier kilden.

    Les også:

Til toppen