EU-parlamentet krever utredning om overvåkning

EU-kommisjonær Martin Bangemann sier han offisielt ikke har kjennskap til det britisk-amerikanske overvåkningssystemet Echelon. EU-parlamentet har likevel pålagt ham å levere en rapport om Echelon.

Europa-parlamentet hadde en lengre debatt om forholdet til USA mandag 14. september. Punktene i denne debatten var en avtale om transatlantisk partnerskap, amerikansk lovgivning rettet mot land som ikke følger USAs egne boikottvedtak, og det britisk-amerikanske elektroniske overvåkningssystemet Echelon som mistenkes for primært å drive med industrispionasje.

I vinter var Echelon gjenstand for en rapport fra EU-parlamentets teknologikomite STOA (Scientific and Technical Options Assessment) som ledes av den britiske representanten Glyn Ford (Labour). Echelon skal være i stand til automatisk å fange opp all slags elektronisk kommunikasjon - tale, data, faks osv - på grunnlag av stikkord. Det er en del av overvåkningssamarbeidet mellom USA og engelsk-talende land som Storbritannia, Canada, Australia og New Zealand. Det heter i STOA-rapporten at "Echelon er rettet primært mot ikke-militære mål: regjeringer, organisasjoner og næringsliv i nesten hvert land." Den primære operatøren er USAs nasjonale sikkerhetsorgan NSA (National Security Agency).

Da han innledet til debatten, nevnte ikke Bangemann Echelon med ett ord. Etter ilske protester fra konservative, sosialister, grønne, radikale og nasjonalister, oppsummerte han sitt syn i tre punkter:

- For det første har vi ingen offisiell kjennskap til systemet, som det står skrevet i interimrapporten [fra STOA]. For det andre er det etablert et lovlig og internasjonalt samarbeid i kampen mot kriminalitet, der det er naturlig at også EU og medlemsstatene tar del. For det tredje gjør vi alt som er mulig for å sikre at det ikke skjer overgrep i forbindelse med formidling av informasjon eller andre meldinger over nye typer infrastruktur.

Kampen mot kriminalitet er hovedargumentet til de mer åpne Echelon-forsvarerne - som ikke tok ordet i debatten.

Ifølge Wired viste BBC en dokumentar i 1993 om NSAs anlegg Menwith Hill i England, der det ble påstått at dette 2200 mål store anlegget med 1200 ansatte var Echelons nervesenter. I forbindelse med en juridisk prosess i fjor ble det kjent at British Telecom leverer en bredbåndslinje ut fra anlegget, og mellom anlegget og USA. Echelon har vært gjenstand for medieoppmerksomhet helt siden den britiske journalisten Duncan Campbell skrev en artikkel i New Statesman i 1988.

Bangemann er selvfølgelig fullt klar over at Echelon finnes. Indirekte stemplet han systemet i harde ordelag:

- Hvis systemet eksisterer og fungerer som beskrevet [i STOA-rapporten], vil dette utgjøre et opplagt brudd på rettigheter, på borgerrettigheter og selvfølgelig også et angrep mot sikkerheten til medlemslandene.

I vedtaket som ble fattet på bakgrunn av debatten formulerer EU-parlamentet et sammensatt standpunkt. Det anerkjenner betydningen av å bruke elektronisk overvåkning mot terrorister, narkotikasmugling og organisert kriminalitet. Samtidig understreket betydningen av demokratisk kontroll med bruken av både teknologien og av innsamlet informasjon.

Parlamentet ber om at overvåkningsteknologi og prosedyrer for demokratisk kontroll gjøres gjensand for åpen debatt på både nasjonalt og EU-nivå, og krever egne regler for håndtering av tilfeller av misbruk. Til slutt krever forsamlingen effektiv kryptering og andre tiltak for å beskytte økonomisk informasjon. Her viser vedtaket til Internett generelt og Echelon spesielt.

Ifølge den amerikanske avisa Baltimore Sun, skal dette være første gang noe regjeringsorgan har detaljert beskrevet og kritisert NSA.

digi.no vil følge opp saken.

Til toppen