Med nåværende investeringstakt vil det ta EU 92 år å fullføre overgangen til fiberbredbånd. Med justeringer i regelverket som gjør dagens kobbermonopoler dorske og fete, kan det skje på 25 år, ifølge en utredning fra FTTH Council.

– EU trenger en plan for fiber

Reglene hindrer overgang fra kobber, heter det i en rapport om bredbånd i Europa.

To britiske konsulentselskaper, Ventura Team (fiberoptikk) og Portland Advisers (infrastruktur og telekommunikasjon) har utarbeidet en rapport om fiberbredbånd i Europa for bransjerådet Fibre to the Home Council Europe (FTTH Council): Financing Stimulus for FTTH (pdf, 66 sider).

Rapporten argumenterer for at EU trenger en plan for fiber, en «Fibre Switchover Plan», for å få fart på overgangen fra kobberbasert bredbånd til fiberbasert bredbånd.

Det er en gjengs oppfatning at fiber er den eneste teknologien som kan møte det langsiktige behovet for bredbånd, unntatt i svært tettbygde strøk der kabelbredbånd kan være et alternativ. Høyytelses bredbånd gjennom mobil forutsetter også et stamnett i fiber.

Rapporten beregner at fiberbredbånd til alle EU-hjem – med unntak av en andel på 40 prosent i tettbygde strøk som vil velge kabel – vil koste 272 milliarder euro. Hittil er det investert 11 milliarder euro. Følgelig gjenstår 260 milliarder. Av de 20 milliarder euro som årlig investeres i faste telenett i EU-landene, i underkant av 3 milliarder (gjennomsnitt for de fire siste årene) gått til fiber.

Opprettholdes denne investeringstakten til det ta 92 år å fullføre overgangen fra kobber til bredbånd, heter det i rapporten.

Hva er problemet?

– Det er ikke kapital som mangler, sier medforfatter av rapporten Stefan Stanislawski. – Bransjen tjener nok til selv å finansiere overgangen på 25 år.

Problemet er dagens regelverk: I stedet for å motivere til investeringer i fiber, gjør det kobber til en gullgruve.

På sikt er dette uholdbart: EU-landene vil gå glipp av de økonomiske fordelene som fiberbredbånd vil kunne by på. En overgang til fiber vil lønne seg i form av større vekst og flere arbeidsplasser.

FTTH-rådet ber følgelig ikke om offentlige bevilgninger for å bygge ut bredbånd. Det ber om politisk vilje til å endre et regelverk som begunstiger gamle televerk og gjør de tidligere monopolene med kobberledninger til alle hjem dorske og fete.

Rapporten peker på at telepriser er regulert, og at tanken bak reguleringen er å kunne dekke en tidsmessig fornyelse av infrastrukturen. Dagens regelverk bryter med denne tanken.

– Uten en klar trussel fra en konkurrerende infrastruktur er det ingen grunn til å investere i fiber, siden pengene strømmer fra kobberet uansett. Ingen forretningsmodell kan slå denne typen «gratis penger», heter det i rapporten.

Påstanden om at det finnes fibervillig kapital dokumenteres med henvisning til investorer, investeringsfond og banker.

– Dersom bransjen fronter markedet på riktig vis er det masse kapital. Vi har snakket med fonds som er nærmest desperate etter å finne fiberprosjekter med riktig struktur og risikoprofil, heter det i rapporten.

Overgang til fiber i løpet av 25 år vil, ifølge rapporten, ikke kreve annet enn hensiktsmessige endringer i regelverket. Bare dersom man ønsker å fullføre overgangen på kortere tid, vil det være påkrevet med noe offentlig finansiering mot grisgrendte strøk.

Rapporten peker på at digital tv ble drevet gjennom av koordinerte planer og programmer. Noe liknende finnes ikke for fiberbredbånd.

Det gir større spillerom for kortsiktig lobbyvirksomhet. Følgen er tilfeldige prosjekter uten sammenheng seg i mellom og uten langsiktige perspektiver. Uten langsiktige perspektiver får man ikke langsiktige investorer.

Rapporten munner ut i en plan på sju punkter:

  1. Ny tilnærming til bredbåndsregulering med større innsyn og langsiktig forutsigbarhet
  2. Styrking av forutsetningen om at infrastrukturen skal moderniseres, i tråd med det brukerne faktisk betaler for i dag.
  3. Justert tilnærming til grisgrendte strøk for å stimulere til fornyelse av eksisterende monopolnett
  4. Strategisk prising som gjenspeiler at kobbernett over tid er dyrere enn fibernett.
  5. Oppdatere konsepter og mekanismer rundt konseptet universell tjeneste (ut fra at kabeloperatører ifølge FTTH ikke bidrar tilstrekkelig til å etablere tjenester i grisgrendte strøk)
  6. Smartere offentlige inngrep for å fremme stimuli heller enn subsidier
  7. Aktiv støtte til lokale initiativ som kan gi raskere modernisering eller lavere langsiktige kostnader
Til toppen