EUnet-rettssaken: Lyseggens rolle

Jørn Lyseggen hadde en sentral posisjon i det som skjedde da nesten alle i EUnet Media sluttet vinteren 1999. digitoday.no gir en liten oversikt over Lyseggens ulike roller.

Den unge M.Sc.-utdannede Jørn Lyseggen kom tilbake fra studier i USA til Norge i 1994, og ble da ansatt som forsker ved Norsk Regnesentral.

Tryslingen Lyseggen hadde helt siden ungdomsårene hatt stor interesse for data, blant annet skal han i sine tidlige ungdomsår ha vært en kløpper på Commodore 64 og Basic-programmering.

Sammen med sin slektning Lasse Øverlier hadde Lyseggen et ønske om å starte for seg selv, men av mangel på oppstartkapital kontaktet de selskapet EUnet Norge, som den gang var en franchisetaker i det europeiske EUnet-systemet.

Dette var et selskap som holdt til i Forskningsparken og som i stor grad besto av forskere og høyt utdannede entusiaster fra det da gryende Internett-miljøet. Kontakten mellom EUnet og Lyseggen/Øverlid begynte i 1996.

Dermed var EUnet Media startet, hvor Lyseggen og Øverlier til sammen hadde 33, 3 prosent av aksjene - mens EUnet Norge hadde resten.

Da EUnet-selskapene i hele Europa ble samlet under ett holdingselskap, ble også det stilt krav til at EUnet Media skulle bli et 100 prosent eid datterselskap av EUnet Norge. Lyseggen solgte da aksjene sine i EUnet Media for 4,7 millioner kroner, og fikk samtidig stillingen som leder for European Web Solution Center (EWSC), som skulle lage og markedsføre organisasjoner som EUnet Media i resten av Europa. Han skulle rapportere direkte til konsernledelsen for EUnet International i Nederland.

Men Lyseggen trakk seg fra denne stillingen vinteren 1999, og ble ansatt som administrerende direktør i Mogul Media senere på året. Da gikk han fra EUnet sammen med 22 andre mennesker, nesten alle ansatte i EUnet Media.

I etterkant har EUnet, som byttet navn til KPNQwest, gått til sak mot Lyseggen for illojal opptreden mot sin tidligere arbeidsgiver. Saksøker mente at Lyseggen var en lederskikkelse i denne prosessen.

Lyseggen ble i Oslo Byrett dømt til å betale en erstatning til KPNQwest på 5 millioner kroner. Denne dommen ble anket, og ankesaken skal etter planen opp for lagmannsretten i løpet av 2001.

Til toppen