Eurogigant vil bygge norsk nødnett

Det europeiske storkonsernet EADS ønsker å bygge det norske nødnettet.

I desember godkjente Stortinget byggingen av et felles digitalt nødnett for brannvesen, politi og helsevesen i Norge. Prosjektet anslås å ville koste cirka 3,6 milliarder kroner. Nødnettet skal etter planen bygges ut over hele landet og være i full drift i 2009.

Fristen for prekvalifiseringen som har til hensikt å sile ut hvem som skal være med i den videre konkurransen, går ut mandag.

Prosjektleder Tor Helge Lyngestøl i Justisdepartementet sier til digi.no at over 50 interesserte bedrifter har bedt om innsyn i de offentlige papirene.

– Dette blir den største mobilutbyggingen etter NetCom. Vi ønsker å sikre kontrakten med et selskap som har både soliditet og gjennomføringsevne til å kunne fullføre et så viktig oppdrag, sier Lyngstøl til digi.no.

I prekvalifiseringsrunden har også flere utenlandske aktører meldt sin interesse. Blant annet det europeiske storkonsernet EADS som står for utbyggingen av Tetrapol i Frankrike, Spania, Sveits og Tsjekkia, og som ellers er kjent for Airbus-flyet, Eurocopter og romraketten Ariane.

I dag bekrefter Steria i en pressemelding at EADS går sammen med Steria og Netel for å gi anbud på det norske nødnettet.

Gruppen arbeider nå med prekvalifiseringsprosessen. 15. mars vil det være klart hvilke leverandører som går videre til neste fase i anbudsprosessen.

– Vi forventer at vår gruppe vil stå på den listen, sier Manlio Cuccaro, viseadministrerende direktør for forsvars- og sambandssystemer hos EADS.

Han mener det er en forutsetning at leverandørene har lang og bred erfaring innen offentlig sikkerhet for et så stort og teknisk komplisert prosjekt som Nødnettet.

Og norske aktører må innse at de har fått en farlig konkurrent i EADS.

Selskapet er verdensledende innen operativ profesjonell digital radiokommunikasjon, men er også allment kjent som produsent av Airbus og av fly og utstyr for militære formål. Aktuelle referanser innbefatter nett for offentlig sikkerhet i Frankrike, Spania, Mexico og Sveits samt i Kabul, Kosovo og Singapore.

– Vi har vært til stede i halvannet år i Norge med «mycket øre och lite munn», hevder Ole Skarin som er innleid konsulent og støttespiller for EADSs aktiviteter på telekommunikasjonssiden.

Med det mener han at EADS ønsker å forstå de ulike kunders behov og bli kjent med den norske kulturen, arbeidsmåten og tankegangen.

Totalt står EADS bak 85 offentlige sikkerhetsnett i 34 land, deriblant 15 europeiske. Mange av disse nettene er testet i reelle krisesituasjoner, som terrorbombingen i Madrid 11. mars 2004.

EADS har lagt inn anbudet sammen med Netel som har erfaringen innen planlegging og implementering av nett og er markedsleder innen bygging av tredjegenerasjons mobilsystemer i Sverige. Netel er også ansvarlig for den pågående byggingen av GSM-R-nettet for Jernbaneverket.

Sterias rolle vil være knyttet til integrasjon på IT-siden, særlig i forhold til drifts- og kontrollrommene som nettet skal styres fra. Totalt vil det dreie seg om 300 slike sentraler som vil betjene politi, brannvesen og helsevesen.

Dermed kan kombinasjonen av EADS verdensomspennende erfaring innen nett og Sterias fotfeste i Norge innen integrasjon blant annet for Politiet, sammen med Netels erfaring på nettimplementering, gir et sterkt bransjeteam.

Det store spørsmålet hvorvidt EADS vinner anbudet, blir hvilken teknologi Stortinget velger.

Lyngstøl har lenge presisert at det vil bli en avveining mot TETRA-nett, Tetrapol og CDMA-nett.

– Vi ønsker å legge opp til at staten skal få størst mulig valgfrihet ved at flest mulig aktører kommer på banen, og at det skal være en teknologinøytral anbudskonkurranse, sier han.

Her er noen av kravene:

  • Ikke avlyttbar telekommunikasjon.
  • Fleksibel, gruppeorientert kommunikasjon.
  • Garantert fremkommelighet for prioritert trafikk, uavhengig av belastning i vanlige, tilgjengelige, offentlige nett.
  • Mer fullstendig radiodekning.
  • Tilgang til databaser fra personell i felt (ettersøkte, kjøretøy, giftkartotek).
  • Posisjoneringssystemer for kjøretøy.
  • Bruk av billedoverføring.
  • Overføring av data fra medisinske instrumenter.
  • Mulighet til å benytte tjenesteradio for å få tilgang til vanlig telefon.
Til toppen