Europeisk GPS-utfordrer sliter tungt

Galileo-system skal bli bedre enn GPS, men nå vakler hele prosjektet.

Galileo er et europeisk prosjekt som har satt seg som mål å bli et attraktivt alternativ til det amerikanske GPS-systemet.

For litt over et år siden sendte ESA, European Space Agency, opp den første Galileo-satellitten, men nå er prosjektet i en problemfylt kritisk fase. Den andre satelitten skulle vært sendt opp i fjor høst, men den står fortsatt på bakken. Innen 2010 skal Galileo ha 30 operative satelitter.

Kostnaden med å få dette systemet opp og gå krever flerfoldige milliarder euro i investering og prosjektets budsjetter har allerede sprukket. Opprinnelig lå budsjettet på like under en milliard euro, men det er nå økt til 3,8 milliarder.

Til sammenligning skal det forholdsmessig mindre kompliserte GPS-systemet ha kostet 7,7 milliarder euro å designe og lansere. Det stilles derfor spørsmålstegn ved muligheten for å klare å gjennomføre prosjektet selv innenfor den kraftige utvidede budsjettrammen.

Dessuten krangler de deltagende landene om hvem som skal få systemets kommandosenter. På toppen av det hele, innrømmer nå prosjektets viktigste støttespillere overfor Wall Street Journal at de ikke vet hvordan de skal tjene penger på systemet

På samme måte som med GPS (Global Positioning System), skal Galileo bli et nettverk av satellitter som skal gjøre mottakerenheter på bakken i stand til å spesifisere sin nøyaktige posisjon. Systemet skal benytte 30 satellitter, istedenfor 24 som GPS-systemet bruker og dermed skal systemet potensielt sett kunne gi bedre nøyaktighet. GPS skal være nøyaktig ned til tre meters margin, mens Galileo skal klare en nøyaktighet innenfor en meter.

Kina, India og Brasil er noen av landene som har støttet Galileo-prosjektet. I likhet med europeiske land, ønsker de et alternativ til det amerikanske systemet.

I en eventuell krisesituasjon har amerikanerne muligheten til å stenge ned GPS-systemet for visse regioner. De har ikke gjort det en eneste gang siden systemet ble åpnet for sivilt bruk i 1983, men potensialet for at de kan gjøre det i en eventuell konflikt skremmer endel andre land som ikke liker å være avhengig av USA.

Til toppen