EUs etikknorm for internett

EUs synspunkter sammenfaller med de norske, slik de hevdes av bransjen gjennom Teleforum. Kontrasten til den amerikanske regjeringen er stor.

I en pressemelding skriver Teleforum at EUs ministerråds rapport fra 28. november i fjor inneholder mange forslag og synspunkter som er sammenfallende med foreningens egne. "Teleforum finner derfor grunn til å gjøre publikum oppmerksomme på at rapporten nå foreligger" heter det videre i pressemeldingen.

Rapporten representerer en annen holdning til internett enn den som er kommet til uttrykk gjennom den amerikanske regjeringens håndtering av sensurloven Communications Decency Act. Denne ble vedtatt som særlov beregnet på internett, og er foreløpig stanset av rettsapparatet under henvisning til grunnlovens vern om ytringsfriheten.

EU-rapporten slår fast, i likhet med Teleforum i Norge, at internettet ikke befinner seg i et juridisk ingenmannsland, men er underlagt en rekke eksisterende lover. Tilsvarende synspunkter hevdes også med styrke av norske autoriteter som professor Jon Bing ved Institutt for rettsinformatikk.

EU minner om det grunnleggende skillet mellom det som er ulovlig og det er skadelig. Som eksempel vises det til at det er skadelig når barn ser på porno beregnet på voksne, mens det er ulovlig når voksne ser på barneporno, selv om lovgivningen som omhandler det siste varierer sterkt fra land til land. Når det gjelder begrepet skadelig innhold peker EU på følgende kjensgjerning:

"Det som betraktes som skadelig avhenger av kulturelle ulikheter. Hvert land må selv definere grensen mellom det som kan tillates og det som ikke kan tillates. Det er derfor uomgjengelig at internasjonale initiativ tar i betraktning ulike etiske standarder i ulike land, med det målet å utforske hensiktsmessige regler for å beskytte folk mot støtende materiale samtidig som man beskytter ytringsfriheten."

Dette danner rammen for en inngående drøfting av hvordan man skal hindre tilgang til ulovlig eller skadelig materiale. EU avviser eksplisitt løsninger som ser ut til å komme i land i den tredje verden, der alle internett-tilbydere pålegges å opprette proxy-servere under offentlig kontroll. Begrunnelsen viser dels til ytringsfriheten, dels til at løsningen synes praktisk umulig i Europa.

Dokumentet argumenterer for etableringen av et felles regelverk for europeisk skikk og bruk på internett, der det blant annet anbefales et prinsipp om at det skal være mulig å finne tilbake til avsenderen av enhver e-post-melding eller innlegg på nyhetsgruppe, også når meldingen er videresendt av en anonymitetsserver. Det anerkjennes at det kan finnes legitime grunner til at man i noen tilfeller ønsker å opptre anonymt overfor bestemte instanser. Det skal altså ikke gjelde dersom meldingen er ledd i et lovbrudd.

For å beskytte barn mot skadelig innhold anbefaler EU et europeisk klassifiseringssystem for den etterhvert utbredte PICS-teknologien. PICS fungerer som et tillegg til nettloser og nyhetslesere som filtrerer ut skadelig materiale etter et system som kan justeres av foreldre, eller skoler og bibliotek. Det europeiske systemet må være fleksibelt og kan tenkes underlagt nasjonale variasjoner.

– Fremmede makter angriper oss daglig

Hør professor Olav Lysne og direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet diskutere personvern, rikets sikkerhet og det digitale grenseforsvaret i vår nye podkast «Dobbeltklikk».

Til toppen