EUs store patentstrid

Det som startet som en patentstrid, dreier seg nå også om EUs grunnleggende spilleregler.

I februar vedtok EU-parlamentet enstemmig å kreve at EU-kommisjonen må trekke sitt utkast til direktiv om patent på programvare («Patentability of Computer Implemented Inventions»). I går svarte kommisjonen med å få direktivet vedtatt – uten debatt – på et ministerrådsmøte, altså det organet i EU der regjeringene er representert.

    Les også:

EU-kommissær Charlie McCreevy truet med å skrote hele utkastet dersom regjeringene igjen utsatte å ta stilling. Regjeringene føyde seg og stemte for. Selv Danmark, Polen og Portugal som fikk ros fra patentmotstanderne fordi de ombestemte seg og tok standpunkt mot direktivutkastet, føyde seg.

Etter å ha vist hvem som virkelig bestemmer av EU-kommisjonen og medlemslandenes regjeringer, tok McCreevy til orde for «konstruktiv dialog» med de samme regjeringene, og med EU-parlamentet, for å prøve å få til et kompromiss. Han hadde knapt noe alternativ. Uten parlamentets godkjenning, opprettholdes direktivets status som utkast. Hele saken skrotes, og McCreevy kunne like godt holdt seg til sin egen trussel.

I EU-parlamentet oppfattes McCreevys påståtte kompromissvilje som noe nær en selvmotsigelse. I fjor våres gikk parlamentet gjennom hele direktivet og vedtok en lang rekke endringer. Alle endringene ble blankt avvist av kommisjonen. Det enstemmige parlamentsvedtaket i februar der kommisjonen ble bedt om å legge fram et helt nytt utkast, var nok en anledning som kommisjonen forsømte til å vise kompromissvilje i praksis. Å starte på nytt ville gjort det langt enklere å samarbeide om formuleringer og bygge en ny enighet.

Kompromissvilje kan til og med oppfattes som regelstridig. Ifølge EU-regelverket har kommisjonen enerett til å foreslå all-europeiske lover. Med en slik enerett kan man ikke slippe parlamentarikere til for å drøfte utkast. Denne eneretten ble uttrykkelig brukt som grunnlag for å avvise parlamentets endringsforslag i fjor.

Det er med andre ord duket for en svært omfattende konfrontasjon mellom kommisjon og parlament i denne saken.

I sakens substans, nemlig i hvilken utstrekning det skal være anledning til å ta patent på programvare, synes det fortsatt å være en avgrunn.

Patentmotstandernes prinsipielle holdning er at programvare har tilstrekkelig vern gjennom opphavsretten. Det er følgelig ingen grunn til å tillate patenter på programvare. Da risikerer man bare absurde tilstander som Amazon.coms patent på enklikks e-handel.

Patentmotstanderne i FFII (Foundation for a Free Information Infrastructure) har lagt ut denne websiden med 20 eksempler på hvordan europeiske programvarepatenter kan tenkes brukt mot en typisk nettbutikk: Patented European webshop. FFII mener kommisjonens utkast til patentdirektiv vil gjøre det mer interessant for innehaverne av disse patentene å prøve å ta seg betalt.

Tilhengerne av utkastet – blant annet store internasjonale selskaper som Microsoft og Nokia – nedtoner denne muligheten, og peker heller på at direktivet er ment å verne om for eksempel programvaren i BMWs bremsesystemer eller i Siemens' CAT-skannere. De mener det er prinsipielt avgjørende at Europa får et felles regelverk for programvarepatenter, for bedre å kunne hevde seg i den internasjonale konkurransen, ikke bare mot USA men også mot nye programvaregiganter som India der nye patentlover er under behandling.

Til toppen