Teoretisk sett skulle grafiske miljøer være som skapt for høyhastighets lokalnett. Store filer er stadig på vandring, og det er mye tung grafikk. Treghet på linjen setter produksjonsfrister i fare og forlenger arbeidsdagen. Likevel er det nesten ingen grafiske bedrifter som har prøvd, enn si installert, rask ethernet eller ATM. I Elanders Norge, som ellers har svært så avanserte løsninger, svarer dataansvarlig Vegard Pedersen et raskt nei, når digi spør om han har erfaring med Mac i høyhastighetsnett.
- Jeg har ikke sett uavhengige tester av datagjennomstrømning i ATM- eller rask ethernet-nettverk, sier systemingeniør i Cisco, Odd Rune Moltu. - Men jeg tror svaret er svært enkelt: Det er fåfengt, fordi Mac-ene ikke greier å utnytte raske nettverk. Det er ikke først og fremst et spørsmål om maskinvare, men om protokoller. AppleTalk er tungt, ineffektivt og lite robust. Du merker det allerede med vanlig ethernet. Det er ingen grunn til å forvente noen bedring bare ved å oppgradere nettverket. Men bytter du ut AppleTalk med for eksempel TCP/IP, som er både raskere og mer robust, stiller saken seg under et helt annet lys.
Systemansvarlig i Tangen Grafiske, Frank Sønslien, har samme oppfatning.
_logo.svg.png){kind=logo}
- Raskere nettverk gir bare bedre ytelse i den grad klientene er i stand til å utnytte dem. Er bilens toppfart 60 km i timen, nytter det ikke å kjøre den på motorveien for å få den til å gå fortere. Men du kan bedre forholdene noe, bare ved å innføre svitsjing. Det er langt bedre å gi en PowerMac full adgang til 10 Mbps enn å tvinge den ned i gangfart på et medium delt med et titalls andre tunge brukere, selv om den langt fra greier å kommunisere i linjens teoretisk topphastighet.
Sønslien mener Mac-miljøer nå lider av at det er for enkelt å knytte sammen Mac i nettverk. Det fører til at man tar standardnettet for gitt, og ikke gransker nærmere hva man kan gjøre for å bedre ytelsen på linjen.
- I grafiske bedrifter i Norge øker man ytelsen ved å investere sekssifrede beløp i fete servere og fete klienter. Så drar man til EPA og kjøper en hub til 2000 kroner, fordi det gir flest porter for pengene.
Det blir som å tømme en 1.000 liters oljetank med et 25 mm plastrør.
I Apple begynte man å arbeide med dette problemet da PowerMac-ene ble introdusert: Bedre nettverksytelse er motivet bak Open Transport, tillegget til MacOS som nettopp skal ta seg av kommunikasjon. Langsomt men sikkert har måltallene krøpet oppover. Men man siterer helst resultatene fra testene under TCP/IP. På Apples websted for Open Transport siteres for eksempel 48 Mbps gjennomstrømning med rask ethernet og 93 Mbps med 155 Mbps ATM.
- Tallet for ATM svarer altså til 60 prosent av det teoretiske maksimale, sier Odd Rune Moltu. - Det er ikke så verst. Men du skal være klar over at de nyeste Unix-maskinene fra Sun og Silicon Graphics greier tett opp til 100 prosent. Og du må også regne med at (de usiterte) målingene for AppleTalk ligger godt under 60 prosent.
Når det gjelder fast ethernet, siterer Apples websted tall på 48 Mbps under TCP/IP, og "rundt 35-45 Mbps" under AppleTalk. Dette siste karakteriseres som en "betydelig bedring i ytelse".
I fjor høst offentliggjorde IFIP (International Federation for Information Processing) en uavhengig rapport der 155 ATM-samband under TCP/IP mellom to Pentium 90-maskiner gikk i 68 Mbps. Siden da er både Pentium-pc-er og andre nøkkelkomponenter bedret betraktelig.
- Vi har arbeidet mye med både maskinvarearkitektur og systemvare for kommunikasjon, sier administrerende direktør Odd Martinsen i Apple Norge i produktansvarlige Verner Høllelands fravær. - Med produktene som er lansert de siste månedene, og med den nærmeste oppgraderingen av MacOS og Open Transport, skulle flaskehalsene langt på vei være fjernet.
Apples egne tall synes å gi ham rett.
- Jeg tar sikte på å teste ut en ATM-tilknytning mellom PowerMac straks leverandøren min er i stand til å sette opp et troverdig system, sier Frank Sønslien.
Hvis denne testen er positiv, går norsk grafisk bransje mot lysere tider.
