Fagpressen sjekker inn

Flere famlende forsøk og vaklende skritt fra enkeltstående fagblader skal nå avløses av en målrettet satsing fra fagbladenes egen organisasjon. Fagpresseforeningen har sitt web-hotell på tegnebrettet og regner med stor oppslutning når resepsjonen åpner dørene.

Fagpressen har syslet med tanken om felles elektronisk distribusjon siden november 1993, da flere av medlemmene så lyset på gigantmessen Folio i New York. Siden dengang har foreningen, med fagsjef Terje Klausen i spissen, arbeidet jevnt og trutt med å definere målsetninger og kriterier for en slik satsing. Nå ser man lyset i tunnelen, og det er trolig bare et tidsspørsmål før hotellet slår dørene opp på >www.fagpressen.no Der kan man allerede nå finne informasjon om foreningen og pekere til de medlemsbladene som har kommet seg på nett på egenhånd - og ikke minst den elektroniske Fagpressekatalogen som rommer viktig annonsørinformasjon om samtlige medlemsblader - godt over 200 i tallet. Den trykte versjonen er på nesten 280 sider.

- Katalogen er vårt første store elektroniske løft, sier fagsjef Terje Klausen.

- Alle data som skal distribueres skal registreres sentralt - i en felles datakilde. Katalogen eksporteres til en Quark Express-fil og til et HTML-format på nettet. Den samme tankegangen skal gjelder for bladene på nettet. Vi må ha felles "inputregler" for at dette skal kunne fungere, sier Klausen, som nå avventer tilbud på de tekniske løsningene fra to eksterne leverandører.

Søkeverktøy i resepsjonen

- Fagpressens web-hotell vil bestå av ett overordnet nivå med en del felles verktøy. På dette nivået, som kan kalles resepsjonen, vil man finne presentasjoner av hvert enkelt blad med redaksjonelle utdrag. Disse utdragene skal fungere som teasere for brukeren. I tillegg vil man her finne annonser, nyhetsoversikt og søkeverktøy. Det neste nivået blir for registrerte brukere og abonnenter, som kan gå inn og bruke bladene akkurat som de kan gjøre med papirutgaven. Det øverste nivået er for foreningens medlemmer, forteller Klausen.

Det store salgsargumentet som Fagpressehotellet vil ha overfor potensielle brukere, er søkeverktøyet. Det skal bli mulig for en bruker som er interessert i for eksempel sur nedbør å hente inn data og artikler om dette fra alle de tilgjengelige kildene med ett søk - enten stoffet kommer fra Teknisk Ukeblad, Norsk Skogbruk eller Natur & Miljø.

- Alle redaksjonene vil få et semiautomatisk linkeverktøy som gjør det mulig for brukeren å søke i flere blader samtidig, sier den driftige fagsjefen.

- Er det ikke interne kontroverser med en slik satsing på redaksjonell synergieffekt?

- Nei, tvertimot. Alle er enige om at denne type tjeneste er veien vi må gå. På denne måten blir fagpressen en merkevare.

Eget domenenavn

- Dette blir dyrt, Klausen?

- Vi subsidierer det med Kopinor-midler. Pakka som medlemsbladene kan kjøpe består blant annet av en grunnmal for innhold og grafiske elementer. De får også eget domenenavn. Betingelsen er at det hos hver redaksjon skal ligge pekere tilbake til web-hotellet. Dermed blir kostnadene ikke høyere enn drøye 20.000 kroner på hver aktør på årsbasis. Men det er klart at også dette kan være mye penger for de minste bladene - mens andre utgivere allerede har brukt 150.000 kroner, kanskje mer, på sine satsinger. Allerede nå er jo 20 av våre medlemsblader tilstede på nettet i varierende grad. I tillegg er det 15 blader som for tiden er interessert i å være med på "hotellprosjektet".

En del av de som allerede er på nettet vil nok velge å gå over til dette systemet - ikke minst ut fra en prisfilosofi - og også på grunn av nytten av et felles system.

I første omgang er web-hotellet et forsøksprosjekt over tre år. Fagpressen vil stå som eiere disse årene:

- Deretter vil det selvsagt komme kommersielle elementer inn i dette og da får vi vurdere eierstrukturen. Vår oppgave er først og fremst å gi fagbladene et puff inn på nettet. I første omgang konsentrerer vi innsatsen rundt en pilotgruppe på fem medlemsblader, sier Terje Klausen.

- Blir det mulig å tjene penger på dette?

- Foreningen skal ikke tjene penger på det. I 1996 bruker vi 700.000 kroner på prosjektet. Forhåpentlig greier vi det samme nivået de neste to årene. Når det gjelder de enkelte bladene, hersker det veldig forskjellige forventninger til annonsesalget. Det store spørsmålet er jo om dette trekker nye penger, eller om Internett-annonsene vil spise av det tradisjonelle annonsesalget. Men jeg tror vi kommer til å se mange nye varetransaksjoner på nettet - og mange av dem vil være lønnsomme for utgiverne. Derfor setter vi også krav til at bladene skal være klare for betalingssystemer på nett, sier Klausen.

Fagpresseforeningen kommer også til å kreve av nettsatserne at de kan presentere opplagskontrollert annonseinformasjon. Først med verifiserbare tall vil Fagpressen sette sitt godkjentstempel på produktet. Annonseinformasjonen vil også bli gjort tilgjengelig på nettet gjennom et tverrsektorielt søkeverktøy. Men prispolitikken for annonser på nettet er et uløst problem.

- Der har vi ennå ikke gode nok svar. Vi trenger simpelthen større erfaring, sier Klausen.

Hold på arvesølvet!

Fagpresseforeningens fagsjef er opptatt av at medlemsbladene ikke skal tråkke feil i den nokså forvirrende fasen som mediene står oppe i:

- Bladenes arvesølv er suvereniteten til å levere innhold og det organiserte mottakerapparatet deres. Risikoen er tilstede for å somle bort arvesølvet i denne fasen. De må ha en helhetlig tanke om verdien av hva de faktisk eier og hva de må holde på. Dette er et overordnet spørsmål enten det blir nett eller papir i fremtiden. Vi må ta grepet om krysspubliseringen selv. Mange grafiske bedrifter er ute etter spinoff-effekter. Ved å programmere rutiner kan de enkelt konvertere produkter og legge ting på nettet også. Men for utgiverne og redaksjonene er det viktig at man ikke selv lager sperrer for hvordan ens eget materiell kan publiseres. Her har vi en oppgave i å trekke bladene opp på et visst nivå. Dessuten er det viktig at ikke medlemmene våre betaler for mye i et uoversiktlig marked. Nå er det lett å betale seg til fant, sier Klausen.

- Når får fagpressen sitt første medlem som bare publiserer på nett?

- Med dagens utvikling er det nok ikke så lenge til, sier Klausen, som muntert peker på Digimedia som en opplagt kandidat.

Til toppen