Telenor lå for noen år siden langt fremme da de satset tungt på ISDN. Den gang virket det visjonært. Telenor fikk mulighet og penger til å konvertere sitt analoge linjenett til et moderne digitalt nettverk.
ISDN gir kundene en del nye tjenester, men privatkundene konverterte for det meste til ISDN for å øke farten på Internett. Etter hvert som den tekniske utviklingen skrider videre, smaker den en gang så søte ISDN-kaken stadig bitrere. Og det er mye igjen å spise før vi får lov å røre en mye mer lekker kake; ADSL.
For selv om ISDN-salget går strykende, gir ikke de digitale linjene så enorm merverdi. Utstyret, oppkobling, abonnomentavgift og montering er for dyrt. Dessuten sliter Telenor med lange køer og slett service - samtlige ISDN-brukere jeg kjenner har hilst på montøren to ganger.
I tillegg gir ikke ISDN det helt store hastighetsløftet - teoretisk sett skulle ISDN gi 128 kbps, men de aller fleste bruker bare en av de to kanalene. Nå er 64 kbps dobbelt så raskt som et 33.6 kbps analogt modem, men 64 kbps gir ikke noe et analogt modem ikke gir. 128 kbps er heller ikke nok.
Det er først på rundt 300 kbps du kan begynne å motta fullskjerm video med vanlig TV-kvalitet. Det er ingen tilfeldighet at den nyåpnede Chello-portalen har lagt seg på akkurat 300 kbps som minste båndbredde. I USA skyter salget av bredbånds-tjenester fart fordi man aldri ble enig om en ISDN-standard. Det finnes nå 100.000 ADSL-abonnenter og 500.000 kabel-abonnenter har raske nok linjer til å ta få helskjerm video.
Her i Norge vil det ta lang tid før video over Internett kommer skikkelig i gang fordi ISDN ble så dyrt - både for Telenor, privatkundene og deres arbeidsgivere som ofte betalte ISDN-regningen. Nå står ISDN-utstyret der og må brukes i mange år for å forsvare investeringene.
Telenor har derfor tatt seg god tid til å utrede ADSL og sier nå at systemet som spesifikt ble utviklet som et høyhastighetslinje for privatbrukere skal bli et alternativ til faste linjer for bedrifter. Telenor er derfor fanget av sin ISDN-satsning og må prise ADSL til himmels for ikke å rasere ISDN-inntektene sine.
Det samme gjelder Internett over satellitt. Telenor lovet undertegnede å lansere en 2 Mbit i sekundet-tjeneste for bare 250 kroner måneden i september i fjor - og allerede da var de sterkt forsinket. Trolig våknet Tormod Hermansen og tråkket bremsen i gulvet når han forstod at tjenesten ville gi trafikkork på hovedlinjenettet og sparke bein under bruken av ISDN.
Som privatkunde har du samme problemet. Mange overtalte seg selv, partnere og arbeidsgivere til å investere i ISDN. Da er det flaut å innrømme at ISDN ikke er noen revolusjon, men heller en mellomstasjon på veien.
Derfor ser det ut som vi i mange år fremover må halte videre med ISDN og alt for høye priser på alternativene. Telenor har konkurranse, men utbyggingen av opprustning av kabelnettene og andre investeringer er så dyre og tar så lang tid at Telenor i ro og mak kan nyte godt av sin satsning på ISDN. Hvis denne utviklingen får gå sin gang, kan Norge miste det forspranget vi hadde på bruk av Internett.
