Kina får ikke bruke Intel-prosessorer til å oppgradere superdatamaskinen Tianhe-2, som allerede er verdens kraftigste datamaskin. (Foto: Jack Dongarra)

Superdatamaskiner

Får ikke oppgradere verdens kraftigste datamaskin

USA setter foten ned, men gir Intel stort plaster på såret.

Verdens kraftigste superdatamaskin finnes i Kina. Den heter Tianhe-2 og kan levere en målt ytelse på 33,8 petaflops, nesten dobbelt så mye som systemet på andre plass. Det snart to år gamle, kinesiske systemet skal ifølge BBC News oppgraderes i år slik at det får en teoretisk maksimalytelse på mer enn 110 petaflops. Én petaflops er det samme som 1015 flyttalsberegninger per sekund.

Mer om Tianhe-2: Kina gjenerobrer superdata-toppen

Forbud

En viktig komponent i oppgraderingen er nye Xeon-prosessorer fra Intel, men nå kan det hele se ut til å gå i vasken. For det amerikanske handelsdepartementet har gitt Intel forbud mot å eksportere de drøyt 80 000 prosessorene som trengs.

Bakgrunnen for forbudet er antakelse om at Tianhe-2 og flere andre, kinesiske superdatamaskiner brukes i forbindelse med utvikling og simulering av atomvåpen.

Ifølge BBC News er det ventet at Kina nå vil akselerere utviklingen av egne prosessorbrikker.

Top 500: Svak etterspørsel etter «tunge jern»

Aurora

Omtrent samtidig har det også blitt kjent at Intel har fått i oppdrag å bygge en ny superdatamaskin for Argonne Leadership Computing Facility (ALCF), et dataanlegg som tilhører det amerikanske energidepartementer. Dette systemet, Aurora, skal ha en teoretiske maksimalytelse på 180 petaflops og er det kraftigste systemet som til nå har blitt kunngjort. Systemet skal være basert på et Intel-utviklet systemrammeverk og Crays neste-generasjons «Shasta»-datamaskiner. Systemet skal stå klart i 2018. Maksimalt effektbehov ventes å bli 13 megawatt, mindre enn det Tianhe-2 trekker i dag.

Superdatamaskinen Aurora
Aurora ventes å bli verdens kraftigste superdatamaskin når den er ferdig i 2018. Bilde: Intel
 

Flere av superdatamaskinene til det amerikanske energidepartementet brukes til simulering av atomvåpen, men dette er ikke blant de forskningsområdene som har blitt oppgitt i forbindelse med Aurora. I stedet nevnes forskning innen bedre batterier og solpaneler, forbedre biodrivstoff, mer effektiv sykdomskontroll, forbedrede transportsystemer, utvikling av mer effektive og mer stillegående motorer, samt forskning innen utforming og plassering av vindturbiner. Nøkkelordet er altså energieffektivitet.

Lenge siden sist

I en pressemelding skriver Intel at det er første gang på nærmere 20 år at selskapet inntar rollen som hovedleverandør i forbindelse med leveransen av en superdatamaskin.

Kontrakten har en verdi på mer enn 200 millioner dollar. Dette inkluderer også en mindre superdatamaskin, Theta. Denne skal leveres allerede i 2016 og levere en ytelse på 8,5 petaflops, samtidig som at effektbehovet er begrenset til 1,7 megawatt.

Til toppen