Får skattestraff for å selge til utlandet

IT-gründere som selger sitt selskap til utenlandske eiere risikerer en formidabel skattesmell på grunn av en lov fra 1961. - Regelen er urettferdig og skadelig, mener gründere digi.no har snakket med.

Det nordisk IT-markedet blir stadig hetere og det offentliggjøres nesten daglig nye oppkjøp på tvers av landegrensene. Men de norske selskapene bremses av et sett kompliserte og relativt ukjente regler.

For det er stor forskjell på å selge eller fusjonere med en norsk eller utenlandsk eier. Reglene er svært kompliserte og lite forutsigbare, men slik fungerer de: Når man selger et IT-selskap får man som regel oppgjør i aksjer i selskapet man selger til. Selger du til en norsk eier, betaler du ikke skatt før den dagen du selger disse nye aksjene. Men får du utenlandske aksjer, må du skatte for verdien av aksjene du har mottatt med én gang, med mindre du får et unntak fra Finansdepartementet.

Dette bekrefter Thorbjørn Gjølstad, ekspedisjonssjef i Finansdepartementets skatte- og avgiftsavdeling overfor digi.no. Han forteller at du blant annet må sannsynliggjøre at salget av ditt selskap styrker den norske virksomheten hvis du vil unngå skatt med en gang.

Den såkalte Lempingsloven fra 1961 rammer blant andre Espen Halvorsen, en av gründerne som startet IT-selskapet Scanet og som senere solgte dette til finske TJ-group.

Han synes lovverket er svært urettferdig.

- Jeg har måttet selge endel av mine TJ-aksjer for å vært klar til å betale skatten. Siden har aksjene skutt i været. Lovverket har ikke noe fundament i virkeligheten, særlig i Norden der man kan flytte seg fritt rundt, mener Halvorsen.

Finansdepartementet forteller at lovverket ble utformet for å sikre sysselsetting i Norge. Meningen er å hindre flukt av selskaper og skatteinntekter fra Norge. Det er mulig å søke om fritak, men regelverket er komplisert og hver enkelt søknad vurderes skjønnsmessig av departementet ut fra en rekke parametere, blant annet ut fra risiko for tap av fremtidig skatt, forklarer Gjølstad.

Også S. Rana, gründer av konsulentselskapet Win.hlp, har søkt om fritak etter at Win.hlp ble solgt til svenske Optosof i desember.

- Fritak fra Lempingsloven er et viktig punkt i intensjonsavtalen vi inngikk med Optosof. Får vi nei, vil det få store skattemessige konsekvenser for de mange ansatte som eier aksjer, sier Rana til digi.no.

- Det tar tre til fire måneder å søke og vi aner ikke hva utfallet vil bli. Regelverket og mangelen på forutsigbarhet gjør det mindre attraktivt å investere i norske selskaper, både for nordmenn og utenlendinger, mener Halvorsen og får sterk støtte fra Rana:

- Alle investorer er ute etter en gevinst, og Lempingsloven gjør det mer komplisert og kanskje dyrere å selge et norsk selskap, poengterer Win.hlp-gründeren.

Til toppen