Faretegn for IT-sektoren?

Den nye forbrukerkjøpsloven skulle gjøre det enklere for forbrukeren å gjøre seg kjent med sine rettigheter og styrke forbrukerrettighetene på visse områder. For IT-sektoren kan imidlertid lovendringen medføre ny usikkerhet, mener advokatfullmektig Peter Lenda.

I sommer trådde det i kraft en ny forbrukerkjøpslov. Formålet med loven var å gjøre det enklere for forbrukeren å gjøre seg kjent med sine rettigheter, samtidig som en ønsket å styrke forbrukerrettighetene på visse områder.

Selv om strukturen fra kjøpsloven for stor del er beholdt og reglene på flere områder er overlappende er det praktiske endringer som spesielt for IT-sektoren kan medføre usikkerhet.

Det skjer ikke sjelden at det oppstår problemer når forbrukeren laster inn nye programmer, og er dette da en mangel som rammes av loven eller ikke, og hvilken konsekvenser får dette for forhandleren?

Den nye forbrukerkjøpsloven har vært virksom fra 1. juli i år for salg av varer til forbrukere. I praksis betyr det at forhandlere må foreta enkelte viktige endringer i rutiner og standardavtaler med forbrukere for å være i overensstemmelse med loven. Dette gjelder også ved at det har kommet ny garantibestemmelser i markedsføringsloven.

Nå retter loven seg i utgangspunktet mot forbrukersalg, hvilket betyr salg av varer fra en forhandler til en forbruker. For importører og andre leverandører til forhandler av varer, vil reglene likevel kunne komme til anvendelse ved at forbruker kan rette krav mot disse. I praksis betyr dette at tidligere salgsledd og forhandler bør sette seg sammen og finne løsninger for hvordan dette bør løses.

Reklamasjon

Den første større endringen som har funnet sted, er at en forbruker nå har minst to måneder på seg til å melde fra om en mangel, gjeldende fra mangelen ble oppdaget. Før var minimumsfristen kun innen rimelig tid.

Den maksimale fristen for reklamasjon er på enten fem eller to år.

Reklamasjonsfristen på fem år kommer til anvendelse på alle varer som er ment til å vare vesentlig mer enn to år. Dette vil ofte være tilfelle for varer slik som mobiltelefoner og datamaskiner. At disse kan teknologisk sett være utdatert innen 2 år er ikke relevant.

Retting og omlevering

Langt viktigere er endringen om at forbruker har en ensidig rett til å kreve enten retting eller omlevering. Dette betyr i prinsippet at oppdager forbrukeren en mangel ved varen, så vil hun kunne kreve enten reparasjon eller ny vare etter eget ønske. For produsenter av elektronikk vil dette bety det må holdes større varelager for de som krever retting. Forholdet til tidligere salgsledd blir derfor viktig.

Nå er det unntak fra regelen om retting og omlevering. Valgretten gjelder imidlertid ikke hvis gjennomføring av kravet er umulig eller det volder forhandleren urimelige kostnader å levere et nytt produkt. Det er derfor viktig for en forhandler å gå igjennom hvert enkelt produkt for å se om unntaket kommer til anvendelse, slik at det en fra forhandlerens side har størst mulig valgfrihet.

I praksis er det spørsmålet om urimelig kostnad som vil være aktuelt; med andre ord, dersom forbrukeren velger omlevering, kan forhandleren bare avvise dette dersom dennes kostnader ved omlevering er vesentlig høyere enn ved retting.

Gjennomføring av retting og omlevering

En annen viktig endring er hvordan retting og omlevering skal skje. Det er satt som vilkår at det skal skje innen rimelig tid, uten kostnad og uten vesentlig ulempe for forbrukeren. Forhandleren kan bare få dekket sine utgifter hvis det ikke foreligger en mangel og det uttrykkelig er vedtatt av forbrukeren.

Langt viktigere er reglene som sier at forhandleren har maksimalt to muligheter til avhjelp og at hvis reparasjonen tar over 7 dager, så må en erstatningsgjenstand skaffes.

Det finnes unntak, men det mest aktuelle er at dersom kjøperens krav fremstår som rimelig sett i forhold til forbrukerens behov og den kostnad eller ulempe som forhandleren påføres, kan erstatningsgjenstand ikke kreves. Dette vil være aktuelt ved store produkter, slik som biler.

Hva betyr dette for IT-bransjen?

For forhandlere, produsenter og importører i IT-bransjen betyr dette en ny hverdag hvor forbrukere kan komme til å klage på produkter og dermed påføre bransjen store tap. Hvor ofte skjer det ikke at feil i software forekommer som følge av forbrukerens nedlastinger, uten at dette er mulig å oppdage. Hva er da en mangel, og betyr dette at forbrukeren kan kreve et nytt produkt. I enkelte tilfeller vil dette være aktuelt, i andre må reparasjon til. Og skjer det reparasjon, så kan dette fort ta tid, og da må det finnes erstatningsgjenstand.

Det advokatfirmaet jeg jobber i har deltatt i en revisjon hos flere slike forhandlere og produsenter, og vi oppdager ofte at hele kjeden av varedistribusjon må gjennomgås. Avtaler mellom de forskjellige ledd må forandres for å få rimelige forhold, spesielt for plassering av risiko for mangler. En importør av en vare med kjent varemerke er ikke bekjent av at forhandlerne at ikke yter full service ved reklamasjon, og det vil først skje når alle ledd tar del i prosessen med reklamasjon, reparasjon, varelager og reserveprodukter.

Konklusjonen er således at den nye forbrukerkjøpsloven gir forbrukere en ny stilling som krever at spesielt IT-bransjen må gå igjennom sitt forbrukerforhandlersystem. En riktig gjennomgang vil oftest være kostnadsbesparende, noe som ikke er en ulempe i dagens marked.

Til toppen