IT-politikk er for alvorlig til å overlates til politikere. Venstres landsmøte bekreftet dette 25. april da det vedtok denne uttalelsen: Venstre vil sikre digitale borgerrettigheter.
Engasjementet skal selvfølgelig hilses velkommen. Venstres intensjoner ser ut til å være de beste: De ønsker å verne om personvern, ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, pressefrihet, politisk handlefrihet og ikke-diskriminering. De ønsker å fremme nettnøytralitet, og bekjempe nettsensur og overvåking. Partiet vil hindre EUs datalagringsdirektiv fra å trenge inn i landets lover. Ingen skal kunne stenges ute fra det digitale rom.
Problemet med dette, er at det kontroversielle er fraværende.
Det innebærer at den som skal møte Venstre i en debatt om problemstillinger rundt digitale rettigheter, i praksis ikke aner hva slags standpunkter man vil møte. Landsmøteuttalelsen er et slag i luften, en videreføring av Don Quijotes kamp mot vindmøllene.
Venstres ungdomsorganisasjon har gjort seg bemerket ved nærmest på prinsipielt grunnlag å stryke alt som har med vern av opphavsrett å gjøre. I landsmøtets erklæring er opphavsrett ikke nevnt.
Den populære debatten om opphavsrettsvern i kyberrommet har redusert problemstillingen til et spørsmål om piratkopiert poppmusikk og film. I virkeligheten gjelder det alt som publiseres på nett. Undertegnede og digi.no har opphavsrett til denne kommentaren. Hele virksomheten til innholdsleverandører på nett bygger på den forutsetningen at opphavsretten respekteres, og at lenking og sitater følger bestemte regler. Vern av opphavsrett til digitalt innhold gjelder også alt som har med utvikling av programvare å gjøre, altså hele IT-bransjen. Det dreier seg med andre ord om en vesentlig næringspolitisk problemstilling.
Man kan ikke, under dekke av å ville tekkes ungdom, feie dette under teppet. Et seriøst politisk parti må drøfte problemet og tilkjennegi overfor velgerne hvilke prinsipper de mener bør ligge til grunn for å verne om opphavsretten til digitalt innhold. De skal ikke leke med alvorlige ting.
En annen innfallsvinkel til digitale rettigheter som Venstre burde interessere seg for, er muligheten nettet gir for universell tilgang til menneskehetens samlede kulturarv. Tilgang til kulturarven er en menneskerett. Nettet gjør det mulig å distribuere denne tilgangen på hittil uhørt effektivt vis. Alt av klassiske bøker, bildekunst, musikk, film, fotografi og så videre bør legges ut. Norge har hittil brukt et titalls år på ikke å få ut Ibsen. Det finnes ikke engang en fritt tilgjengelig norsk synonymordbok på nettet.
Problemstillinger rundt opphavsrett og kulturarv overlapper. Vi opplever at bøker, film og musikk ikke lenger er tilgjengelig fordi de fysiske opplagene ikke lenger finnes i butikkene, enda opphavene har dem i digital form. Hva er årsaken til at vi ikke kan laste dem ned, med eller uten betaling? Ser ikke for eksempel miljøpartiet Venstre mulighetene i mer digital distribusjon av bøker, film og musikk?
Landsmøteuttalelsens avsnitt om nettnøytralitet likner på en stil fra en middels begavet ungdomsskoleelev: «Ytringsfrihet er en grunnleggende frihet for et demokrati, og må også gjelde på internett.
_logo.svg.png){kind=logo}
Også på nett må man følge prinsippene om at man må skille mellom det man ikke liker og det man vil forby, og at målet ikke helliger middelet. Nettsensur må derfor ikke forekomme, og nettnøytralitet må beskyttes.»
Det grunnleggende ved nettnøytralitet er at nettaksess skal tilbys uavhengig av bestemte innholdstjenester. Venstre underslår det faktum at norsk lovverk i dag bryter med dette prinsippet, og tillater binding mellom aksess og innholdstjenester, som i bredbåndselskapers tilbud om såkalte «triple play» pakker. I forkant av Stortingsvalget hadde det vært relevant av Venstre å svare på om de akter å tvinge gjennom en endring av disse selskapenes forretningsmodell.
Under punktet om ytringsfrihet på nett dukker begrepet nettnøytralitet opp igjen: «Nettnøytralitet må sikres: nettleverandører må ikke kunne diskriminere data ut fra innhold». Her er det tydelig at Venstres landsmøte ikke aner hva det dreier seg om. Ingen nettleverandør kan i dag avskrive seg muligheten for å diskriminere data ut fra innhold, siden de må kunne inngå avtaler som innebærer at visse typer tjenester må prioriteres framfor andre. Man kan ikke risikere at IP-telefoni strupes fordi tenåringer overbelaster nettsegmenter med utveksling av videofiler.
I avsnittet om tilgang til Internett sier Venstres landsmøte følgende: «… hverken regjeringer eller telekommunikasjonsselskaper må hindre tilgang til internett for brukere, heller ikke for å straffe dem.»
Det må være lov å tolke dette bokstavelig. Formuleringen innebærer at aksesstilbydere ikke skal ha lov til å stenge linjen til abonnenter som ikke betaler regningen, eller som bruker linjen til lovbrudd som uønsket reklameformidling, spredning av ondsinnet kode eller utsending av barnepornografi – det ville jo kunne oppfattes som en straff. Venstre kan da umulig mene noe slikt?
Er det slik at landsmøteuttalelsen betyr så lite for partiet at det ikke er så nøye hva som skrives der?
Personvern på nett står sentralt i enhver vurdering av digitale borgerrettigheter. Landsmøteuttalelsen nøyer seg med formuleringer i tråd med dagens norske lovgivning. Den er kjemisk renset for problemstillinger og svarer verken på i hvilken utstrekning Venstre mener dagens lovverk brytes, eller hvilke offentlige og private registre og tjenester det måtte være grunn til å stille seg skeptisk til.
Uttalelsen munner ut i et løfte om at Venstre vil arbeide for et charter for grunnleggende digitale borgerrettigheter. Det er uklart hva slags juridisk eller annen status dette charteret skal ha. Skal det begrenses til en videreføring av landsmøteuttalelsen, kan vi konstatere at den blir totalt uinteressant.
Det er, som kjent, to hovedsynder i politikken, og her begår Venstre dem begge: De utelater helt sentrale problemstillinger, og de formulerer seg slik at det er umulig å ta dem på alvor. Skulle formuleringene nedfelles i lover og regler, ville det åpne for overgrep mot grunnleggende rettigheter, stikk i strid med Venstres tilsynelatende intensjoner.
Slik kan ikke et parti leke.
