Fartsfest i to dimensjoner

Selv om det er grenser for hvor mye man kan tyne ut av den samme ideen, er Electronic Arts sitt Need for Speed: Road Challenge en klar forbedring i forhold til forgjengerne.

Bilspill på en vanlig datamaskin kan nok med dagens utstyr aldri bli helt realistisk - først og fremst på grunn av det todimensjonale bildet, men også fordi bilene aldri går i stykker. I Need for Speed: Road Challenge har Electronic Arts forsøkt å gjøre noe med begge disse faktorene.

Selv om bildet fortsatt er todimensjonalt, er skjermbildet kraftig forbedret. Både bilene, førermiljøet og omgivelsene er laget med mer avansert grafikk, slik at de ser mer realistiske ut. I tillegg er det lagt til mange flere detaljer, ikke minst i omgivelsene. Og disse detaljene har i mange tilfeller betydning for kjøringen.

Her går nok lakken

Under minst ett av løpene kommer blir bilen utsatt får en mindre sandstorm i det den runder en fjellskrent ut mot en ørken. I tillegg spruter bilene foran (hvis man er så uheldig å ha slike) opp massevis av støv når kjøreforholdene tillater dette. Dette betyr at bilene bak må sette ned farten for å se noe i det hele tatt.

Når det gjelder den andre faktoren - at bilene ser ut til å leve evig - er dette i hvertfall delvis gjort noe med i dette bilspillet. Etterhvert som bilene krasjer, får de skader. Både i karosseriet og i komponenter som hjuloppheng og motor. Dette kan påvirke egenskapene til bilen betydelig. Å kjøre i 150 km/t med punkterte dekk er en opplevelse, spesielt hvis man bruker et ratt med force feedback.

En lett bulkete Ferrari

Også lyden er med på å forbedre opplevelsen. Motorer som gir gjenlyd i tunnelveggene er blant egenskapene som gir en livaktig opplevelse.

Likevel virker det ikke som om dette går nevneverdig ut over ytelsen, snarere tvert imot. Spillet fungerer glimrende med en oppløsning på 800x600 på en maskin med Voodoo 2-kort og 333 MHz Pentium II-prosessor. Absolutt ikke noe hakking.

Som de fleste spill i dag kan NFS: Road Challenge spilles mot andre spillere over nettverk, det er også mulig for to spillere å sitte på den samme maskinen og å dele skjerm. Spillerne kan da velge mellom tre forskjellige modi, Hot Pursuit, Knockout og Tournament.

Hot Pursuit er som i NFS 3 en konkurranse mellom en sportsbil og en politibil hvor politibilen skal prøve å stanse sportsbilen (politibilene er riktignok sportsbiler, de også, men...). Det er også mulig for flere å være politi og samarbeide om å ta råkjørerne.

I Knockout-modus kan inntil seks biler delta. Det kjøres inntil fem løp, bilen som kommer sist i hvert løp blir utestengt fra de etterfølgende. Til slutt er det bare to biler igjen.

Tournament-modus er som navnet sier en turnering hvor det samles poeng etter hvilken plassering bilene får i de opptil åtte løpene. Den som gjennomsnittlig kjører best, vinner.

I tillegg finnes det en modus hvor to spillere kan kjøre mot hverandre i et enkelt løp. Her, samt i modusen hvor to spillere deler en maskin, kan spillerne modifisere bilene de kjører med. Dette gjelder alt fra fargen på bilen til utvekslingen på girene eller hvordan bremsene skal balanseres. Små detaljer som kan ha betydning når det er om å gjøre å komme først over målstreken.

Alle modusene over er selvsagt også tilgjengelige for spilleren som kun har datamaskinen som motspiller. I tillegg er det kommet en ny modus - Career Play - som antagelig er det mest realistiske av alle. Her får spilleren utdelt en sum virtuelle penger, nok til å kjøpe den rimeligste bilen som er tilgjengelig i spillet. Så skal spilleren bruke denne bilen til å skaffe seg mer penger, slik at vedkommende kan kjøpe seg en dyrere og bedre bil. Underveis vil bilen nødvendigvis trenge vedlikehold og reparasjoner.

Husketur i 73 km/t.

Dette koster penger og selv om spilleren har litt penger igjen etter at den første bilen er kjøpt inn, må vedkommende kjøre rimelig godt for å ha råd til å delta i mer enn noen få løp.

Etter hvert løp kan spilleren velge hvilke deler av bilen som må repareres før det neste løpet. Skadene deles inn i fire kategorier: Karosseri, motor, hjuloppheng og styring. Enkelte reparasjoner kan nok utsettes hvis spilleren har lite penger igjen, men skadene går som tidligere nevnt ut over kjøreegenskapene til bilen, noe som gjør det enda vanskeligere å vinne løpene.

Electronic Arts sitt Need for Speed: Road Challenge er det mest realistiske bilspillet vi har prøvd. Det anbefales alle som liker fart og spenning, men om vi ville kjøpt dette spillet hvis vi hadde hatt Need for Speed 3 fra før, er mer usikkert. Selv om forbedringene er store, går har ikke spillet så mange nyheter at det utgjør noe helt nytt.

Need for Speed: Road Challenge

Format: PC CD-ROM

Sjanger: Bilspill

Utvikler: Electronic Arts

Utgiver: Electronic Arts

Norsk distributør: Electronic Arts Norge

Minimum spesifikasjon: Windows 95/98, Pentium 200, 50 MB harddisk, CD-ROM, 32 MB minne.

Karakter: 5

Til toppen