Farvel, «kunnskapsløft»

Lærerne får ikke opplæring i digitale verktøy. Hva hjelper det da med ærgjerrige mål?

Norge vil være best i verden på digital ferdigheter. Store ord og politiske krefter førte for snart fem år siden til Kunnskapsløftet.

Om bare to måneder avsluttes programmet Digital kompetanse 2004-2008. Målet er at digital kompetanse skal bygge bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne. De fleste skoler er i dag godt utstyrt med PC-er, infrastruktur og programvare.

Men målet om å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en «kreativ og kritisk måte» synes forsatt å begrense seg til tekstbehandling og Internett-søk. Det hjelper lite med spenstige IKT-mål dersom lærerne ikke klarer å følge med.

I planen peker Kunnskapsdepartementet på at den store utfordringen er å øke den pedagogiske bruken av IKT i læringsarbeidet – uansett utdanningsnivå.

Ett av fire hovedmål i programmet er:

«I 2008 skal det norske utdanningssystemet være blant de fremste i verden når det gjelder utvikling og pedagogisk utnyttelse av IKT i undervisning og læring.»

I dag viser faktum at det er store sprik mellom lærerstudentenes digitale ferdigheter og hvordan skolens læreplan forventer av lærerne skal formidle kunnskap til elevene.

Leder av Institutt for IKT i utdanningen ved Universitetet i Oslo, Morten Søby, forteller om flere tilfeller med lærerstudenter i praksis som ikke er i stand til å bruke IKT som en integrert del av undervisningen.

IKT i lærerutdanningen har ikke vært prioritert, og Søby frykter at den korrigerte stortingsmeldingen igjen vil skuffe dem med liten satsning på IKT for lærere under utdanning.

Bare en håndfull av de 29 lærerinstitusjonene har prioritert IKT i utdanningen.

Hvordan skal man forvente at en lærer skal kunne bruke programmer i naturfag som simulerer og viser for eksempel det komplekse arvestoffet DNA når man ikke kjenner teknologien og bruken?

Lærerplanen krever at digitalt verktøy i naturfag skal brukes til utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid.

Eller hvordan skal en formingslærer som ikke selv har fått opplæring, kunne oppfylle læreplanens krav om: «Bruke fargekontraster, forminsking og sentralperspektiv for å gi illusjon av rom i bilder med digitale verktøy. Fotografere og manipulere bilder digitalt og reflektere over bruk av motiv og utsnitt. Planlegge og bygge modeller av hus og rom ved hjelp av digitale verktøy og enkle håndversteknikker. Kunnskap om estetiske og digitale virkemidler er avgjørende for bevisst kommunikasjon.»

Kvaliteten på norsk allmennlærerutdanning fikk hard medfart av Nokut høsten 2006. Nokut-rapporten vil danne mye av grunnlaget for den nye stortingsmeldingen om lærerutdanning som er varslet før jul.

Men rapporten nevner knapt fraværet av digital kunnskap ved landets lærerhøyskoler!

Til toppen