Kommunikasjons- og informasjonsrevolusjonen er i ferd med å gjøre det engelske språket til vår tids latin, et lingua franca, et frispråk. Det er likevel fundamentale forskjeller på den rollen engelsk nå erobrer og den rollen latin hadde. Latin ble talt og skrevet av de lærde og de geistlige, aldri av folkets brede masser. Latin ble aldri noe verdensspråk. Latin som frispråk hadde en anvendelse begrenset til de øvre samfunnslagene i Europa og koloniene.
Engelsk er nå i ferd med å bli et universelt språk. Det får en utbredelse over hele verden og det vil bli talt og skrevet av mennesker i alle samfunnslag. Mange land i Den tredje verden er i ferd med å avskaffe et av de største problemene; analfabetismen. Straks får de et nytt problem på nakken, og det er å gi befolkningen en grunnutdanning i engelsk som gjør det mulig for mange å svinge ut på informasjonsmotorveiene uten straks å bli kjørt paddeflate fordi de ikke forstår de språklige signalene.
_logo.svg.png){kind=logo}
Jeg akter ikke å opptre som noen gråtekone fordi engelsk nå erobrer en urokkelig posisjon som verdensspråk. Selvfølgelig betyr dette at den kulturelle dominansen til USA styrkes. Men dette hegemoniet kan vi ikke gjøre noe med ved å slåss mot engelsk som språk, det kan vi bare gjøre noe ved i en kulturell tvekamp på mange plan.
Istedenfor å grave skyttergraver mot engelsken, bør vi juble over at menneskeheten endelig, så lenge etter Babels tårn og all språklig forvirrring, får et verdensspråk som alle kan bruke. Som nordmenn kan vi jo også glede oss over at dette språket har de samme røttene som norsk og likner mye på norsk.
Jeg sitter nå ved en PC som er programmert på engelsk, og skal jeg på nettet må jeg ta meg fram på engelsk. Skal jeg lete i verdens største biblioteker, som Alta Vista, må jeg bruke engelsk. I vår lille sjappe hender det at jeg ramler ut av konversasjonen fordi jeg ikke har lært meg hele den faglige terminologien. Av og til føler jeg meg som et barn i en voksenverden; jeg skjønner bare brokker av det talte språket her i vår kanal. For de unge nerder - som kanskje burde vært fornorsket til nørder? - snakker meget engelsk.
Vil all denne engelsken utslette norsken? Det kommer an på oss som er glad i norsk og unner vårt lille språk et fortsatt liv. Uansett hva vi gjør, vil det norske språket bli et slags språklig reservat under en engelsk språkhimmel som hvelver seg over verden. Det er en skjebne vi kommer til å dele med språk som er giganter i forhold til norsk. Kinesisk, spansk, fransk, tysk, russisk, japansk -ingen av dem kan gjøre engelsk rangen stridig.
Det avgjørende spørsmålet blir hva vi gjør i språkreservat Norge. Vi må pinadø beskikke reservatet vårt! Her kan vi lære noe av franskmennene. De er patetiske fordi de tror at fransk har nubbesjans som verdensspråk, men de er praktiske når det gjelder å holde liv i fransken i hovedreservatet og i andre fransktalende områder. Vi kan også lære en hel del av våre islandske brødre og søstre som tappert islandifiserer hvert eneste nye begrep som dukker opp.
Norsk Språkråd er kommet mer på banen i det siste med forslag til norske ord som kan erstatte engelske i norsk dagligtale. Det er vel og bra. Men Språkrådet har en begrenset innflytelse i kampen mot det som i dag truer norsken mest; at den blir utvannet til et Norlish eller Englorsk og dermed går under fordi ingen gidder ta vare på et kvasi-språk som smaker som oppvaskvann.
Skal vi unngå det, må vi som opererer i nett- og databransjen gå i bresjen. For det er i vår bransje engelsken virkelig slår inn. Det er en bransje preget av altfor mye språklig jåleri og latskap, samt manglende språksans. Det er en bransje som hittil har vist liten evne og vilje til å ta vare på det norske språket og bekjempe den unødvendige englifiseringen.
Nå som engelsk blir et verdensspråk for kreti og pleti, skulle man tro det var åpenbart til og med for folk som driver med reklame og media at engelsken mister den snob appeal - for ikke å si snobbeappell! - som språket hadde i Norge like etter 2. verdenskrig. Like forbanna leser jeg hver eneste dag tekster fra redaksjonelle medarbeidere og markedsførere som oser av språklig slapphet og unnfallenhet. Man griper til engelsken for å rocke (!) opp språket sitt, og sparker dermed beina under real norsk.
"Vil du bli connected til vår gateway?" Nei, jeg vil ikke det! Men jeg kunne utmerket godt tenke meg å bli forbundet med porten deres.
En enkel begynnelse for mange språkslurvere vil være å gjøre et kort studium av elementære norske regler for ord deling og bruken av store bokstaver i Norsk.
