Aaron Swartz begikk selvmord 11. januar. Han var siktet for 13 grove forbrytelser med en strafferamme på opptil 35 års fengsel for et politisk motivert datainnbrudd som offeret ikke ønsket å forfølge rettslig og siden innrømmet at Swartz hadde prinsipielt rett. (Bilde: Demand Progress)

FBI overvåket politisk hacker

«Mappen» til avdøde Aaron Swartz kan du lese her.

Selvmordet til politisk hacker og kjent SOPA-motstander (Stop Online Piracy Act) Aaron Swartz i januar vakte, som kjent, harme verden over.

Swartz var anklaget for å laste ned 4,5 millioner forskningsartikler som han ville dele ut gratis. Som akademiker hadde han selv gratis tilgang til dem: Han mente at siden forskningen var finansiert av det offentlige, var det rimelig at alle skattebetalere fikk tilgang til dem uten ekstra betaling. Da «ugjerningen» var kjent, innrømmet offeret – Jstor – at han langt på vei hadde rett, og endret sine rutiner og vilkår. Men MIT og USAs justisminister sto på sitt: Siktelsen lød på 13 grove forbrytelser med en samlet strafferamme på opptil 35 års fengsel. MIT nektet å godta en «plea bargain» der Swartz hadde sluppet å sone.

En amerikansk blogger, DSWright, forteller i et kort innlegg, Aaron Swartz's FBI File, hvordan han kom til å huske en særegen amerikansk regel: Når noen dør, må FBI automatisk degradere vedkommendes overvåkningsmappe.

DSWright søkte om innsyn, og fikk overlevert 21 av mappens 23 sider. Han har lagt det hele ut på Scribd.

Det er lite krutt i «mappen». De første sidene er opptatt av Swartz’ befatning med den såkalte PACER-saken. PACER var et pilotprosjekt der folkebibliotek ga brukere gratis tilgang til offentlig finansiert juridisk informasjon så fremt de benyttet seg av terminaler inne i bibliotekene. Brukere utenfra måtte derimot betale 0,08 dollar per nedlastet side. Swartz hacket innloggingen til PACER for å skaffe seg gratis tilgang utenfra. Han lastet ned over 18 millioner sider og ble anklaget for å ha stjålet verdier for 1,5 millioner dollar. Som med Jstor var hensikten å gjøre materialet – tilsvarende norsk Lovdata – gratis tilgjengelig for alle. Saken ble til slutt frafalt. Likevel fant FBI det formålstjenlig å oppbevare sine agenters rapporter i et gradert arkiv.

Andre sider forteller om hvordan FBI-agenter beordres til å skaffe seg innsyn i Swartz’ personinformasjon – et passfoto, hvilke biler han kjører, hva som står på førerkortet hans – uten å gi seg til kjenne for Swartz. Agentenes rapporter inneholder denne informasjonen, og refererer videre fra Swartz’ offentlig tilgjengelige profiler på LinkedIn og Facebook, samt fra hans personlige nettsted. Det hele er selvfølgelig behørig gradert.

For ordens skyld er personnavn sladdet i materialet DSWright fikk fra FBI, også i de tilfeller der navnene står i avissitater gjengitt i agentenes rapporter.

Som DSWright skriver: «Mappen» sier langt mer om FBI enn om Swartz.

Til toppen