BEDRIFTSTEKNOLOGI

FBI ruller ut ansiktsgjenkjenning

Kontroversiell database er nå fullt operativ.

FBI vil nå kunne søke gjennom ansiktsdatabaser som ikke bare inneholder kriminelle elementer.
FBI vil nå kunne søke gjennom ansiktsdatabaser som ikke bare inneholder kriminelle elementer. Bilde: Harald Brombach
16. sep. 2014 - 09:16

Amerikanske FBI kunngjorde i går at deres system for å kjenne igjen ansikter nå er fullt operativt.

Systemet heter Next Generation Indentification (NGI), og er utviklet for å utvide byråets kapasitet for biometrisk identifikasjon.

NGI får to nye funksjoner: Såkalte Rap Back, denne vil la myndighetene motta fortløpende informasjon om kriminell bakgrunn til personer med stillinger som innebærer ansvar, for eksempel lærere. Dette skal gjøre det mer effektivt å håndheve loven.

Den andre delen er den kontroversielle IPS, altså funksjonaliteten for ansiktsgjenkjenning. FBI skriver at dette er et etterforskningsverktøy som gjør det mulig å søke gjennom bildemateriale forbundet med kriminelle handlinger.

Løsningen har delvis vært operativ i noen år allerede, og hadde fra før funksjoner for utvidet søk av fingeravtrykk og elektronisk lagring av bilder, samt andre muligheter for automatisering av arbeidet til amerikanske politiorganisasjoner.

Det er særlig IPS som har skapt kontrovers. Ifølge personvernorganisasjonen Electronic Frontier Foundation (EFF) vil databasen inneholde opptil 52 millioner ansikter innen 2015. Og mange av disse bildene skal ikke være relaterte til kriminalitet, men kan sendes til FBI av arbeidsgivere, og blir da lagret sammen med fingeravtrykk og andre biometriske data.

All disse datene, enten de er relatert til kriminelle aktiviteter eller ikke, blir søkbare av FBI, noe som innebærer at man potensielt kan bli koblet til en forbrytelse selv om man bare finnes i den ikke-kriminelle delen av databasen.

EFF hevder at systemet er lite pålitelig: Ved søk etter et gitt ansikt vil systemet få opp hele 50 forslag, og den riktige personen vil være en av disse bare 85 prosent av gangene.

Sammenlignet med systemet som for eksempel Facebook jobber med, DeepFace, fremstår det som ganske stusselig. DeepFace kan kjenne igjen riktige personer i 97 prosent av tilfellene – selv om teknologien brukes i helt andre sammenhenger. DeepFace er fremdeles bare et forskningsprosjekt, som har mye mer bildemateriale å jobbe med og helt andre bruksområder.

    Les også:

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.