- Feil at piratjakt er DLD-motiv

Høyre avviser påstander om skjulte motiver med datalagring.

Denne uken skrev digi.no at datalagringsdirektivet (DLD) kan bli et våpen mot varslere.

I samme sak fremgikk det påstander om at lovforslaget er ment å sikre private selskaper en utvidet mulighet til å forfølge personer mistenkt for ulovlig fildeling, og ikke bare alvorlig kriminalitet slik det har vært gitt inntrykk av.

Høyre, som sikret flertall for innføring av direktivet sammen med Arbeiderpartiet, ble i sammenhengen bedt om en kommentar, som nå foreligger.

- Dette er feil

- Jeg registrerer at det spekuleres i mulig skjulte motiver, som at det skal være et formål med enkelte av bestemmelsene at advokatselskapet Simonsen skal få utvidet tilgang til lagrede data for å følge opp personer som er mistenkt for ulovlig fildelig. Dette er feil, sier Ingjerd Schou (H) til digi.no.

Høyres Ingjerd Schou avviser påstander om skjulte motiver bak datalagringen.
Høyres Ingjerd Schou avviser påstander om skjulte motiver bak datalagringen.

Schou sitter i transport- og kommunikasjonskomiteen på stortinget, der hun også er saksordfører for behandlingen av datalagringsdirektivet.

- Det finnes intet belegg for påstandene – verken i proposisjonen, avtalen mellom Ap og Høyre eller i noe av det våre stortingsrepresentanter har uttalt til media. Meg bekjent har Simonsen konsesjon for det arbeidet som utføres. Uenighetene som har vært mellom Datatilsynet og Personvernnemnda i denne saken viser jo nettopp at det er svært streng kontroll fra de relevante myndighetenes side, sier Høyre-representanten.

Et vesentlig poeng i ordvekslingen har vært at Høyre og Ap åpner for at private selskaper kan få tilgang til lagrede abonnementsopplysninger, herunder IP-adresser. Høyre erkjenner at rettstilstanden endres på området fra dagens sletteplikt (etter maks 3 uker) til en lovfestet lagringsplikt på seks måneder.

- Tiden IP-adressene vil være tilgjengelig utvides, men det innføres ikke tilgang til nye typer trafikkdata, sier Schou.

Den profilerte DLD-motstanderen Jon Wessel-Aas, som er advokat i NRK og styremedlem i Den internasjonale juristkommisjon, sa onsdag til digi.no at opphavsretten kan utnyttes til å avsløre varslere basert på IP-adressene deres.

Om dette sier Høyre-representanten:

- Det er overraskende at en advokat ikke har mer tiltro til våre domstoler enn at han legger til grunn at de vil muliggjøre «misbruk» av opphavsretten til å innskrenke ytringsfriheten.

- Høyre støtter argumentasjonen i proposisjonen på dette punktet, hvor det blant annet henvises til Høyesteretts kjennelse i den såkalte Altibox-saken (også kjent som Max Manus-saken, journ. anm.).

Poenget er ikke om man tror domstolene vil «misbruke» noe som helst, men at domstolene og opphavsretten kan misbrukes av parter i sivile prosesser, svarer Wessel-Ass.

- Hvis en anonym varsler laster opp tidligere upubliserte dokumenter og avdekker ulovlige eller kritikkverdige forhold hos myndigheter eller andre, vil dette objektivt sett være en krenkelse av opphavsretten til vedkommende som forfattet dokumentene. Før et åndsverk er offentliggjort med samtykke gjelder ikke en gang sitatretten, sier advokaten.

Hvis den som ikke liker at opplysningene er blitt kjent, ønsker å finne ut hvem kilden til lekkasjen er, vil informasjon om IP-adressen bak opplastingen kunne avsløre dette.

- Det vil ikke være åpenbart for domstolen at motivasjonen eventuelt kan være noe annet enn beskyttelse av opphavsrett.

Anonyme varslere vil heller ikke kunne forsvare seg. Gjøres det vil vedkommende måtte røpe sin identitet. Og som i Altibox-saken vil en domstolsbehandling ofte kunne skje uten at den det gjelder får vite om prosessen, ifølge Wessel-Aas.

- Styrket personvernet

Høyre fremholder at de gjennom avtalen med Ap fikk istand en rekke forbedringer i vernet om personsensitive opplysninger, både i og utenfor justissektoren.

- I forhandlingene var det viktig for Høyre at personvernet til pasienter og NAV-brukere styrkes, kildevernet til mediene styrkes, advokaters taushetsplikt forsterkes og at Ap har forpliktet regjeringen til å øke Datatilsynets budsjetter. Regjeringen må også legge frem en stortingsmelding om personvernet, sier Ingjerd Schou.

- De «personvernforbedringer» som dreier seg om helt andre sektorer, har intet å gjøre med innføring av datalagring - og er irrelevante i denne sammenheng, svarer Wessel-Aas.

Om punktet med styrking av kildevern sier advokaten at det utelukkende dreier seg om å lovfeste klarere at avlytting av journalisters samtaler som hovedregel ikke skal skje.

- Dette er en selvfølge, og følger allerede av Grunnlovens paragraf 100 og av EMK artikkel 10 og klar rettspraksis. Dette er dessuten for lengst foreslått av Metodekontrollutvalget i NOU 2009:15.

Videre poengterer han at dette overhodet ikke avhjelper problemet med systematisk loggføring av kommunikasjonsdata fra kommunikasjon mellom kilder og journalister.

- Det er fremdeles ingenting som hindrer politi (herunder særlig PST) å jakte på pressens kilder, hvis det anføres at det er snakk om lekkasjer av informasjon som berører rikets sikkerhet. Da vil myndighetene likevel, under dekke av dette - og uten at kilden eller journalisten noensinne får vite det, langt mindre ta til motmæle - kunne avsløre hvem kilden er, alene ved å se at "A" har kommunisert med "B".

- På dette punktet har verken Høyre eller Arbeiderpartiet noen som helst løsning av problemet, sier Wessel-Aas.

    Les også:

Til toppen