ZIP-fil til besvær. Ifølge en artikkel på Nettavisen ble manglende støtte for filformatet avgjørende i en klagesak etter avslag på familiegjenforening. UDI avviser at det er tilfelle. (Bilde: Nettavisen)

– Feil at UDI ikke støtter ZIP-filer

Kjenner seg ikke igjen i Nettavisens fremstilling.

Lørdag skrev Nettavisen om ekteparet Carlos Steinmann og Kari-Ane Hiis Hanssen som har fått avslag på søknad om familiegjenforening.

Noe gikk galt da de skulle klage på vedtaket. Ifølge avisen blir ektemannen blir nå kastet ut av Norge og sendt tilbake til hjemlandet Mexico.

Slik saken er fremstilt skal Hanssen ha fått følgende forklaring fra Utlendingsdirektoratet (UDI) om hvorfor klagen ikke var blitt behandlet:

– Klagen var mest sannsynlig kommet inn, men siden den var sendt som en ZIP-fil så hadde nok ikke datasystemet klart å åpne den, sier hun til Nettavisen.

IKT-Norges direktør for internett og nye medier, Torgeir Waterhouse, reagerte med vantro. – Selv UDI kan ikke ha så gamle operativsystemer i bruk at de ikke automatisk kan åpne filene dersom de vet hva en ZIP-fil er, skriver i et blogginnlegg: «Manglede digital kompetanse kan være både kleint og irriterende, men også blodig alvor».

For ordens skyld tar han også forbehold om at årsak til UDIs vedtak kan være overforenklet i Nettavisens artikkel.

UDI sier de støtter ZIP

Digi.no tok mandag kontakt med UDI, som i dag endelig kan svare om det er riktig fremstilt at zippede dokumenter virkelig er årsaken til at noen blir sendt ut av landet.

Det er det ikke. UDI kjenner seg ikke igjen i Nettavisens fremstilling av saken.

– Våre systemer klarer å håndtere ZIP-filer. ZIP-filer eller enkeltvedlegg vil uansett havne i vårt dokumentsenter. Det er helt likegyldig om dokumenter sendes inn som ZIP-filer eller et hvilket som helst annet format, sier UDIs presserådgiver Andreas Bjørklund til digi.no.

Det er ifølge ham utenkelig at saksbehandling i UDI er stoppet som følge av at dokumenter er innsendt i ZIP-format.

Bjørklund understreker at han ikke har anledning til å kommentere selve familiegjenforeningssaken. For å gjøre det må han ha samtykke fra klienten om fritak av taushetsplikten.

Til toppen