Feilslått kamp mot moms på e-bøker

Det er bokbransjen, ikke litteraturens fremtid som står på spill.

Den bakstreverske bokbransjen går en uviss fremtid i møte. I likhet med plateselskapene før dem, er også deres forretningsmodell innhentet av den digitale tidsalderen. Fremover handler det bare om å utsette det uunngåelige.

Derfor lar vi oss ikke forbløffe av deres somling med norske e-bøker. Verre er det hvis papirdinosaurene drar kulturproduksjonen og det norske språket med seg i dragsuget.

Problemstillingen er denne uken aktualisert ved at 260 av landets ledende skjønnlitterære forfattere samlet seg til et felles opprop. De krever at regjeringen snur i saken om moms på e-bøker.

Hele den norske litteraturens fremtid står på spill, heter det.

Det grunngir Forfatterforeningen og medlemmene med at engelske e-bøker er tilgjengelig med et tastetrykk, og dessuten til priser bokbransjen umulig kan matche.

Kravet virker ikke urimelig: Hvorfor skal e-bøker momsbelegges når papirutgavene er fritatt avgiften?

Men hvor går grensen for hva som er en e-bok? En slik grenseoppgang blir vanskelig. Er det fortsatt en bok hvis produktet inneholder annonser, lenker, lyd, video og annet digitalt innhold – la oss si en remiks med andre sosiale nettkilder eller programvare?

Finansdepartementet gjør trolig klokt i å droppe en slik særordning.

Samtidig skjuler de store forlagene seg bak momsspørsmålet når de venter med en helhjertet digital satsing. Sannheten er at norske e-bøker vil koste for mye uansett, moms eller ikke.

Digitalbok.no selger i dag enkelte halvgamle norske e-bøker i pdf-utgaver til nærmere 300 kroner. Du betaler med andre ord omtrent det samme som nye papirbøker over disk.

Priser på nye bestselgere, som gjennom Amazon eller Apple ligger rundt 10-15 dollar, ja det nekter norske forlag uansett å forholde seg til.

Ifølge Gyldendal kan ikke norske kunder forvente rimeligere e-bøker enn maks 25-30 prosent under det papirboka koster. Moms spiser opp denne forskjellen, mens nye e-boktitler fritatt for moms likevel ville havnet på godt over 200 kroner.

Det er milevis over det jeg og mange andre er villige til å punge ut. Nei, da leser vi heller billige engelske titler og dem er det som kjent ikke mangel på.

Spørsmålet man derfor heller bør stille er hvorfor forfatterne beskytter de kartellpregede forlagene?

Det er i dag fullt mulig å utgi bøkene sine digitalt, helt på egen hånd. Det kan til og med være mer å hente på å gjøre det, som forfatter og fremtidstenker Eirik Newth poengterer under sitt eget blogginnlegg.

BIs førsteamanuensis Espen Andersen har uttalt seg om e-bøker og forlagenes fremtid ved en rekke anledninger. På NRK Kulturnytt kalte han i går forlagenes forhold til moms på ebøker for en avledning.

Ifølge ham er bokbransjen livredd overgangen til digitalt format. Andersen gjentok at deres tradisjonelle forretningsmodell knaker i sammenføyningene.

Før sommeren kom han dessuten med en interessant spådom om forlagenes fremtid:

- Om syv år vil Aschehoug og Gyldendals viktigste aktivum ikke være deres bokkatalog og forfatterkontrakter, men deres eiendommer rundt Sehesteds plass. Utenlandske aktører vil ha overtatt markedet for elektroniske bøker.

I mellomtiden må vi se over dammen for å finne fremoverlente forfattere, som prøver seg frem med nye og spennende konsepter til lav pris. Se bare på dette eksempelet, der skribentene byr på verdens første sosiale e-postføljetong. Helt uten forlag.

    Les også:

Til toppen