Feilslått politikk torpederer IT som utjevningsfaktor

- Den "nye økonomien" har et enormt utjevnende potensiale, sa USAs finansminister Lawrence Summers på FNs IT-konferanse. - Men utslaget kan like gjerne være motsatt.

FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC) avholder i disse dager en bredt anlagt internasjonal konferanse for å diskutere forholdet mellom informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og det økende skille mellom fattig og rik - populært kjent som IT-skillet eller "the digital divide".
Les mer om denne konferansen:
FN-møte vil bygge ned IT-skillet

Verdens ledende IT-nasjon hadde plukket ut sin finansminister til å holde USAs hovedinnlegg på konferansen. Lawrence Summers anla en bredside mot korrupte og inkompetente regimer i fattige land som stapper utviklingspenger i sveitsiske banker i stedet for å dekke sine folks grunnleggende behov. Summers pakket bredsiden inn i et rammeverk i ti punkter som han - og med ham resten av den amerikanske regjeringen - mener det internasjonale samfunnet må enes om som grunnlag for videre drøftinger om hvordan IKT kan brukes til å fremme allment godtatte utviklingsmål.

Før han listet de ti punktene, understreket Summers at når 1,2 milliarder mennesker lever på mindre enn én dollar per dag, er utvikling ikke bare vår tids sentrale moralske spørsmål. Det handler like mye om globale sikkerhet og om global økonomi. Det handler om markeder som også industrilandene er avhengige av.

- I mangel av store geopolitiske konflikter, må den vellykkede integreringen av de fattigste økonomiene være den avgjørende utfordringen i den kommende tid [etter den kalde krigen], sa Summers.

Finansministeren mener inntektene til de fattigste kan ikke vokse på varig vis med mindre økonomien som helhet ekspanderer. Den andre grunnleggende betingelsen han trakk fram, er at utviklingslandenes interne politiske disposisjoner er den kritiske faktoren for framtidens globale utvikling. Sagt med andre ord: Korrupte, inkompetente og folkefiendtlige diktaturer utgjør den største trusselen også mot USAs og Europas økonomiske utvikling. Uten en annen og mer hensiktsmessig nasjonalpolitikk i utviklingslandene, forblir informasjons- og kommunikasjonsteknologien en faktor som øker skillet mellom fattige og rike land.

Summers innrømmer at han ikke har svarene som situasjonen fordrer. Han foreslår derfor ti punkter for "global consensus" som et felles rammeverk for å finne svarene. Fem av dem har med hva de enkelte landene må gjøre. Fem punkter har med hva det internasjonale fellesskapet må stille opp med.

Dette må landene sørge for, ifølge Summers:

  • markedsorientert politikk
  • effektive institusjoner og respekt for lovverket
  • integrasjon med resten av verden
  • kjerneinvestering i utdanning
  • investering i grunnleggende helse

Summers mener ikke bare at demokratiske nasjoner sulter aldri. Han mener også at proteksjonisme og eksportvegring er en vesentlig forklaring på den tretten år lange tilbakegangen som Afrika sør for Sahara har opplevd i sin andel av den globale handelen - og som gjør at landenes nasjonalprodukt i snitt er 20 prosent lavere enn det var i 1970. Her har også AIDS herjet, og forventet levealder vil falle fra 59 år til mindre enn 45 år innen fem til ti år, det vil si tilbake til nivået i 1950.

I forhold til utdanning er det vesentlig å satse på unge jenter, mener Summers.

- Å la jenter gå på skole og erfare mer av verden utenfor hjemmet gir dem umiddelbart økt velvære, og det beriker deres familier. Resultatet er ikke bare mer produktive arbeidere, men mindre og sunnere familier.

En annen observasjon er at IT-ferdigheter krever at man minst må kunne lese og skrive.

Dette må det internasjonale samfunnet bidra med:
  • et globalt økonomisk system basert på regler
  • et sterkt og stabilt globalt finansielt system
  • et realistisk forhold til gjeld
  • større global tilgang til varer og tjenester som alle trenger, blant annet infrastruktur, helse og kunnskap
  • økt og mer effektiv utviklingshjelp

Summers mener det må på plass mekanismer for å avskrive dårlige lån til visse land, og at disse mekanismene må sørge for at tiltakene faktisk kommer befolkningen til gode.

Punktene om større global tilgang til grunnleggende varer og tjenester, og økt utviklingshjelp, krever at også USA legger om bistandspolitikken. Summers sa at innsatsen for å spre grunnleggende varer og tjenester må trappes opp, og at internasjonale selskaper må trekkes inn som sentrale aktører. Han pekte til slutt på at USAs årlige forsvarsbudsjett på ti år er redusert med over 100 milliarder dollar i reell verdi, og at ingen av disse midlene er pløyd inn i utviklingshjelp, sen sektor som også er viktig i forsvaret av amerikanske interesser. Tvert om: I 1999 var den reelle verdien av USAs utviklingshjelp 20 prosent mindre enn gjennomsnittet gjennom hele 1980-tallet.

Men økt utviklingshjelp er bare en del av den samlede pakken. Valget mellom IKT som forbannelse eller IKT som velsignelse ligger avgjøres av utviklingslandene. USA og de andre rike må gi en hånd, men hvis ikke landene selv følger Summers' ti punkter, vil både de og det globale samfunnet lide.
Les også:
Telekom-industrien stiller ut sin globale samvittighet

Til toppen