Leonard Kleinrock utviklet den matematiske teorien for pakkesvitsjede nett som MIT-student tidlig på 1960-tallet. 29. oktober 1969 fungerte pakkesvitsjing mellom datamaskiner for første gang. (Bilde: Louis Bachrach)

Feirer «40 år med Internett»

Leonard Kleinrock fant opp pakkesvitsjede nett som student tidlig på 1960-tallet.

San Francisco (NTB-AFP): – Internett er egentlig en tenåring i 40-årsalderen, sier Leonard Kleinrock. Han burde vite det, for han er en av oppfinnerne bak den elektroniske verdenen de fleste av oss er blitt fortrolige med.

Torsdag skal Kleinrock og hans kolleger ved California-universitetet i Los Angeles UCLA holde bursdagsfest for oppfinnelsen. Kalenderen viste 29 oktober 1969, da UCLA-forskerne for første gang fikk to datamaskiner til å «snakke sammen».

Den nå 75 år gamle Kleinrock var sikker på at datamaskiner kunne og burde kommunisere. Men han innrømmer åpent at han ikke hadde forestilt seg at folk flest skulle bruke teknikken til å finne og utveksle informasjon, skravle og sladre.

Laber interesse
– Jeg hadde aldri trodd at min 99 år gamle mor skulle være på nettet, slik hun var til hun gikk bort, forteller internettpioneren til nyhetsbyrået AFP.

Da han først utviklet tanken om et slikt nett, var ingen særlig interessert – heller ikke den amerikanske telekjempen AT&T.

Leonard Kleinrock utviklet den matematiske teorien for pakkesvitsjede nett som MIT-student tidlig på 1960-tallet. 29. oktober 1969 fungerte pakkesvitsjing mellom datamaskiner for første gang.
Leonard Kleinrock utviklet den matematiske teorien for pakkesvitsjede nett som MIT-student tidlig på 1960-tallet. 29. oktober 1969 fungerte pakkesvitsjing mellom datamaskiner for første gang. Bilde: Louis Bachrach

AT&T driftet linjene som ble brukt av ARPANET, en forløper til internett som ble opprettet av USAs forsvarsdepartement under den kalde krigen.

ARPANET bygde på en teknikk som kalles pakkesvitsjing, og som enkelt forklart består i at digitalisert informasjon overføres i «pakker» hver for seg og raskt overføres fra sender til mottaker.

Den første meldingen som ble overført på denne måten skulle være en loginn-beskjed, men mottakermaskinen krasjet etter at de to første bokstavene var tastet inn. Dermed kom den aller første internettmeldingen til å lyde «Lo» – et engelsk ord med bibelske overtoner, som kanskje kan oversettes med «Og se ...».

– Vi kunne ikke ha funnet et kortere og bedre første budskap, sier Leonard Kleinrock i dag.

Tenåring
De neste forsøkene gikk bedre, og en viktig grunnstein til det vi i dag kaller internett, var lagt.

– Vi lar oss fortsatt forbløffe over hva nettet kan brukes til, og det kommer neppe til å ta slutt, for etter menneskelige mål er internett i dag på tenåringsstadiet, mener han.

Kleinrock gjør ikke krav på å være oppfinneren av selve nettet, for i den grad en slik ære kan tildeles én person, må den gå til briten Sir Tim Berners-Lee.

– Den opprinnelige planen var at nettet skulle være svært kreativt, en slags sandkasse, sier Berners-Lee, som i 1991 skapte verdens første nettside for forskningsorganisasjonen CERN i Sveits.

Berners-Lee frykter at mektige stater og forretningsselskaper skal ta kontroll over nettet, selv om det skjer i beste mening. Internett er i seg selv verken godt eller ondt, det er menneskene selv som må skille mellom det onde og det gode, understreker han.

    Les også:

Til toppen