Fredag blir det feiring og festtaler for å markere lansering av A-ordningen, et samarbeid mellom Skatteetaten, Nav og SSB. 500 personer deltar, inkludert skattedirektør Hans Christian Holte (bildet). (Bilde: Skatteetaten)

Feirer statlig IT-prosjekt

Gikk 70 millioner kroner under budsjett, sier skattedirektøren.

De kaller det et unikt slagskraftig samarbeid mellom tre tunge offentlige etater. Ved nyttår gikk startskuddet for «A-ordningen».

Og i dag blir lanseringen markert med en fest.

Skatteetaten, Nav og Statistisk sentralbyrå har gått sammen om å gjøre det enklere å innrapportere informasjon om arbeidstakere og lønn.

Fem skjema til tre forskjellige etater samles til ett. Dermed blir det mindre sløsing med tid ved å rapportere mange av de samme opplysningene flere steder.

Samlet vil landets 220.000 arbeidsgivere spare 600 millioner kroner hvert år med denne forenklingen, viser beregninger fra myndighetene.

Navnet er kanskje intetsigende, men A-meldingen er det største digitaliseringsprosjektet siden Altinn-portalen.

Det er synd å si det, men det er ikke levert på tid og budsjett. Det er levert på tid og under budsjett. – Dette er en løsning som blir del av Skatteetatens IT-portefølje. Altinn er en del av kjeden av løsninger som må virke for at også A-ordningen skal fungere. Altinn er en del av arkitekturen om du vil, for denne løsningen, sier skattedirektør Hans Christian Holte til digi.no.

Prosjektet har vært kjørt i tre år, men ideen dukket opp allerede tidlig på 2000-tallet. Justering av regelverk har vært påkrevd og hjemlene som måtte til ble vedtatt av Stortinget i juni 2012.

– Vi har selv utviklet den tekniske løsningen og har jobbet i åtte utviklingsteam fordelt i Oslo og Grimstad. A-ordningen er første ledd i det å ta i bruk en modernisert arkitektur, sier Holte.

Prosjektet er noe så sjeldent som et digert offentlig IT-prosjekt som har levert på tid og budsjett. Nei, under budsjett faktisk.

– Det er synd å si det, men det er ikke levert på tid og budsjett. Det er levert på tid og under budsjett. Opprinnelig var det budsjettert til 619 millioner kroner. Nå styrer prosjektet 70 millioner kroner under det. Det blir billigere enn forventet, sier skattedirektøren muntert.

Når digi.no spør hvordan de har klart det, er svaret fra Skatt at de har klart å jobbe enda mer effektivt og smartere enn planlagt.

Fredag blir åpningen markert med taler og fest for 500 mennesker, der også arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) og skattedirektøren deltar.

150 personer har deltatt i utviklingen av prosjektet de siste tre årene. Det omfatter utviklere, prosjektarbeid og alt annet.

A-ordningen er teknisk sett utviklet med Java, et betydelig innslag av åpen kildekode og Oracle-database i bunn. Det hele driftes på en såkalt konvergert infrastruktur, noe Holte sier har gitt veldig gode resultater på ytelsessiden.

I sin forrige jobb, da Holte var direktør for IT-direktorate (Difi) snakket han varmt om bruk av felleskomponenter. Det er det også i den nye innrapporteringsløsningen.

– Her er det også omfattende bruk av felleskomponenter, ikke nasjonale felleskomponenter som jeg snakket om i Difi, men felleskomponenter internt som vi bruker i ulike løsninger, forklarer han.

Myk start

A-ordningen har ifølge Holte fått en myk start. Allerede i fjor fikk 55.000 av de 220.000 arbeidsgiverne prøve løsningen i en testfase.

– Det blir kjøringen utover de kommende ukene hvor vi virkelig får opp volumet for ordningen.

Han ser også behov for flere digitaliseringsprosjekter fremover.

– Vi har hatt en forenkling for personlige skatteytere som deg og meg. Der er vi kommet langt. Jeg ser helt klart behovet for at vi de kommende årene jobber tungt med å komme lenger i forenkling også for næringslivet med rapportering. Det er fullt mulig å gjøre den såkalte rapporteringsbyrden mindre.

Da tenker skattedirektøren å fjerne unødig dobbeltrapportering, men også hvordan man rapporterer.

– Et slagord kan være fra skjema til tema. Det å tenke mindre klassisk utfylling av skjemaer.

Ikke bare en rosedans

Som de fleste andre prosjekter har heller ikke innføringen av A-ordningen bare vært noen dans på roser, vedgår skattedirektøren.

– Det har vært mye hardt arbeid. Her vil jeg spesielt nevne to forhold. Når man skal samle ulike rapporteringer tll ulike etater blir det litt "gi og ta" for å finne en felles måte å gjøre det på. I tillegg fordrer endringer som denne ikke bare nytt system, men også endringer i lønn- og personløsningen som skal ha grensesnitt mot denne ordningen. En stor gruppe systemleverandører har ansvaret for det. Det å få til jobben de skal gjøre, arbeidsgivere må tenke gjennom rutiner og få oppfatert lønn- og personalsystemene har vært en av de viktigste jobbene. Vi ser store gevinster med denne ordningen på sikt, men akkurat i overgang til ny ordning er det mye arbeid.

Skattetaten viser til besparelser for arbeidsgiverne i størrelsesorden 600 millioner kroner hvert år. Hva med staten, vil det offentlige også spare noe på A-ordningen?

– Der har vi ikke de samme tallfestede besparelsene, men mer kvalitative vurderinger som sier at det også blir sparing i det offentlige. For meg som skattedirektør får jeg ferskere og mer oppdaterte data. Det er positivt for vårt arbeid, våre kontroller og så videre. Jeg tror også det er gunstig at vi kobler sammen opplysninger som gis for skatteformål og trygd i én og samme ordning, det er positivt i arbeidet mot svart økonomi, sier Hans Christian Holte.

    Les også:

Til toppen