Tidligere kunnskapsminister Øystein Djupedal lovte for et år siden at han skulle legge fram en ny stortingsmelding om rekruttering og forskerutdanning våren 2008. Kunnskapsdepartementet svarer nå at det er uvisst når meldingen kommer.
Selv om statsbudsjettet under Djupedals periode gav små løfter til videre forskningshjelp, bevilget likevel kunnskapsministeren ekstraordinært fem millioner kroner til å realisere en helt ny forskerskole til Simula-senteret på IT-Fornebu.
Likevel frykter Forskerforbundet at det vil bli en mangel på forskere framover, og at ferske stipendiater heller vil velge det private næringslivet med bedre lønninger istedet for knappe 300.000 kroner.
Problemet er nemlig ikke at det utdannes for få forskere. I fjor ble det avlagt rekordmange doktorgrader ved norske universiteter og høyskoler. Hele 1030 disputaser ble gjennomført i 2007, 125 flere enn året før, ifølge tall fra Nifu step.
Men det er likevel et faktum at i løpet av seks til ni år vil 40 prosent av dagens forskere gå av med pensjon.
– Når noen går av, må vi ha noen nye inn. Det vil bli et rush med etterfylling av forskere. Spørsmålet er om stillingene er attraktive nok, sier Bjarne Hodne i Forskerforbundet til studentavisa Under Dusken.
Han tror doktorgradsstipendiater vil foretrekke å jobbe i næringslivet framfor å satse på en forskerkarriere i offentlig sektor.
I sitt innspill til statsbudsjettet for 2009 krever Forskerforbundet at regjeringen tar tilbake hvileskjæret som førte til kutt i basisbevilgningene til universitetene og høyskolene. Forbundet vil også ha midler til 1000 nye vitenskapelige stillinger.
Redningen kan komme fra utlandet. Allerede er det stor tilstrømning av utenlendinger til norske stipendiatstillinger. Hver fjerde doktorgrad i Norge avlegges av personer med utenlandsk statsborgerskap.
Men problemet er når de reiser hjem igjen, og Norge dermed mister verdifull arbeidskraft.
