Filmtilsynet gir 100.000 til nett-etikk

For et par år siden arbeidet flere "nett-forkjempere" blant annet med å utforme etiske regler for Internett. Arbeidet kostet penger, og da 200.000 kroner var oppbrukt og kassa var tom, ble rådet lagt på is. Snart er de i gang igjen, med nye friske midler.

For godt over to år siden ble det etablert en arbeidsgruppe som skulle utarbeide etiske regler for Internett. Blant deltakerne i gruppen var Per Morten Hoff (IKT-Norge), Arne H. Krumsvik (DB Medialab), Morten Stensland (SOL/VG), Andreas Galtung (Institutt for Rettsinformatikk og Bing & Partners Konsulent- og advokatfirma), Per A. Borglund (tidl. SOL), Pål Leveraas fra digitoday og Steingrim Wolland (Redaktørforeningen og PFU).

Wolland og Galtung utarbeidet reglene som du kan lese i faktaboksen til høyre. Disse reglene ble sendt til høring for rundt to år siden og ble, ifølge Galtung, tatt godt imot av politikerne.

Men de siste18 månedene har rådet eller arbeidsgruppen ligget brakk. Grunnen er pengemangel.

Per Morten Hoff forteller til digitoday at rådet brukte opp 200.000 kroner, og da de ikke fant noen som kunne finansiere det videre arbeidet, ble det liggende brakk.

- Det var en bra sak, men vi manglet penger, sier han. - Vi syntes 200.000 var nok å ta av egne lommer.

Men nå er arbeidet i ferd med å gjenopptas.

Bransjeorganisasjonen IKT-Norge har inngått et samarbeid med Statens Filmtilsyn, slik at det nye "rådet" blir et fellesprosjekt mellom Internettforum, IKT-Norge og Filmtilsynet.

Filmtilsynet har "nye medier" som satsningsområde, og de har kompetanse på dette feltet, mener Hoff.

Og så har de penger.

- Etisk råd søkte om prosjektmidler fra tilsynet og har fått 100.000 kroner i startbevilgning, sier Hoff til digitoday.

Rådet skal være et uavhengig landsrepresentativt utvalg av vettuge folk etter modell av Pressens Faglige Utvalg (PFU). Rådet er ikke operativt ennå, men Hoff opplyser at "det jobbes med å finne vettuge personer". Han regner med at de som har sittet i rådet tidligere vil bli kontaktet igjen. Samtidig skal ikke rådet bare bestå av internettfolk og jurister.

- Det skal være bredt sammensatt - både snekkere, husmødre og leger, sier Hoff, og legger til at de har en klar målsetting om å være operative fra 1. januar.

I tillegg til pengene fra Filmtilsynet skal arbeidet finansieres av bransjen (det vil si IKT-Norge og medlemmene i Internettforum).
Martin Borgnes i Filmtilsynet sier til digitoday at tilsynets grunntanke er beskyttelse av barn og unge, og at de i den forbindelse har kastet et blikk på dataspill og Internett.


- Da IKT-Norge sendte søknad om midler til opprettelse av et etisk råd som nettopp ville sette fokus på disse problemstillingene, syntes vi det hørtes interessant ut.

Borgnes understreker at rådet skal være helt uavhengig av Filmtilsynet, men at tilsynet har deltatt i opprettelsen av dette rådet i samarbeid med IKT-Norge.

Eksempler på saker rådet skal ta opp er hvordan man kan beskytte ytringsfriheten på Internett (ett eksempel her er scientologi-saken for et par år siden der SOL ble stevnet for å ha publisert "krenkende" artikler om bevegelsen. Saken kan du lese her: Ønsker rettssak om Scientologi-sider).

Et annet diskusjonstema kan være redaktøransvar.

Ettersom retningelinjene allerede er laget, skal det nå jobbes med hvordan sakene skal behandles. Det finnes foreløpig ingen rettspraksis på området, og meningene er mange og delte.

Her er de etiske reglene for Internett som Etisk råd sendte ut på høring høsten 1998:
  • Hovedregelen er at opphavsperson, redaktør og utgiver er ansvarlige for nettstedets innhold. Utgiver skal kunne identifiseres på nettstedet.
  • Utgiver har rett til gjøre tilgjengelig informasjon på Internett etter eget valg og uten forutgående kontroll fra verter, aksessleverandør eller andre.
  • Utgiveren plikter å føre tilsyn med hva som gjøres tilgjengelig på eget nettsted og ta tilbørlig hensyn til allmennhetens interesser og andres rettigheter så som æresvern, personvern, immaterielle rettigheter m.v.
  • Utgiveren plikter i samsvar med god nettskikk å innta imøtegåelser på nettstedet, når det kreves av den opplysningene umiddelbart vedkommer og imøtegåelsen er av faktisk art.
  • Kommunikasjon på Internett skal ta tilbørlig hensyn til god nettskikk, og vesentlige brudd på denne plikt kan bringes inn for Rådet.
  • Vert, informasjonstransportør og aksessleverandør skal som hovedregel bevare konfidensialitet overfor aktører som kommuniserer på Internett.
  • Vert, informasjonstransportør og aksessleverandør skal ikke overlevere informasjon om trafikk til utgivers nettsted i større grad enn det han plikter etter loven eller rettslig kjennelse.
  • Verten har rett til fullgod informasjon om utgivers identitet. Hvis opplysningene er mangelfulle, så har verten rett til stenge tjenesten.
  • Hvis utgivers adferd på Internett innebærer åpenbare og grove rettsbrudd har aksessleverandør og vert rett til å stenge tjenesten. Hvis mulig skal utgiver varsles før stengning foretas.
Til toppen