Finalisten som passer NIX

I november slo Regjeringen fast at Norges eneste samtrafikkpunkt for Internett - kjent som "NIX" - drives på dugnad. - Det har gitt oss masse oppmerksomhet, forteller seksjonssjef og "dugnadsansvarlig" Lars Oftedal i USIT.


Fysisk sett er samtrafikkpunktet beskjedent, en Cisco-svitsj av typen Catalyst 5000. Den troner øverst i en hylleseksjon. På baksida er det tretten tilknytninger. Ni kommer direkte fra Internett-tilbydere. Fire går til hver sin ruter i en stabel i hylleseksjonen til høyre (skjult av Oftedal på bildet). Dette er ruterne fra store tilbydere som Telenor og Tele2.

- Catalysten er en gave fra Cisco til norsk Internett, opplyser Oftedal.

Formelt sett er Lars Oftedal seksjonssjef, det vil si leder for driftsgruppa til Universitetets senter for informasjonsteknologi, USIT. Driftsgruppa står for halvparten av USITs 100 årsverk. Ansvaret omfatter Universitetets nettverk, de viktigste tjenerne - også for tilknyttede institusjoner som Universitetsbiblioteket - samt tilrettelegging for lokale IT-ansvarlige. I tillegg kommer ansvaret for selve maskinrommet, med blant annet tilstrekkelig kjøling, backup og så videre. Backup-kapasiteten er nesten 10 terabytes.

Dimensjonene og tallet på koplinger til samtrafikkpunktet imponerer ikke. Det gjør derimot resten av maskinrommet. På rad og rekke står Sun-maskiner, HP-maskiner, Dell, Silicon Graphics - og en og annen Mac. En gruppe høyreiste HP 9000 er oppkalt etter en ungdommelig gruppe britiske synge- og vrikkedamer, og her er Geri fortsatt trofast mot gjengen. I den bortre enden får nostalgien fritt utløp. Blant ikke altfor tilårskomne CDC-maskiner står en lokomotivstor tjue år gammel Cyber 960, fullt utstyrt med båndstasjoner for 15 tommers spoler og en rad med 600 MB disker i skikkelig pakkediskformat.

Jeg forstår at om den lattermilde Oftedal skulle ha problemer, er de i hvert fall ikke knyttet til NIX-en.

- Siden vi startet NIX-en for fem år siden, har den bare vært nede én gang. Det var den natta for noen måneder siden da strømmen falt ut på Oslo vest i hele to timer. Vår UPS [uninterrupted power supply - avbruddsfri strømforsyning] holdt NIX-en gående i førti minutter etter at strømmen var gått. Hadde vi hatt et nødsaggregat kunne vi holdt den gående. Hvilken betydning dette hadde fått, er selvfølgelig avhengig av den beskyttelsen tilbyderne har.

Oftedals poeng er at sikkerheten ved samtrafikkpunktet kanskje ikke er det svakeste punktet i sikkerhetskjeden rundt Norges Internett. Det hjelper lite å levere data til andre hvis ikke disse også er i stand til å ta imot den digitale strømmen når energiselskapenes lysnett slutter å levere kraft.

- Alle som skal inn på maskinrommet må gjennom adgangskontrollsystemet hver gang de går inn og ut. Operatørene tar ikke kvelden før klokka 22. Da senkes en stålgardin rundt maskinrommet. Og dette er en spesiell arbeidsplass der det ofte er folk innom for å utnytte stille nattetimer til effektiv jobbing. Du kan aldri være sikker på å være ensom.

Ingen fra regjeringskvartalet snakket med USIT i forbindelse med "dugnadsutspillet" i Rammeverk om elektronisk handel som Nærings- og handelsdepartementet offentliggjorde på Odin i november. Oftedal håper det ikke dreier seg om et forsøk på å underkaste Internett offentlig kontroll, selv om han er enig i at det noe uformelle rammeverket rundt NIX-en kunne strammes opp i takt med den samfunnsbetydningen den faktisk har.

- Ifølge kontrakten fra fem år tilbake skal Internett-tilbydere organisert som egne aksjeselskaper og med egne utenlandsforbindelser ha anledning til å kople seg til NIX. Da den ble inngått var det naturlig å velge USIT som tilholdssted. Uninett var de som hadde tradisjonen på å levere IP, og EUnet og Oslonett holdt til i nabolaget. Forslag til ny kontrakt har vært diskutert en god stund allerede. Uansett løsning må Internett preges av mest mulig fri flyt.

Og uansett hva slags sikkerhetsnivå man ønsker på politisk hold, er det ingen tvil om at Lars Oftedal og hans gjeng har vist at ansvaret er deres, og beredskapen og påliteligheten. De utgjør en interessant finalist til digi.no-prisen om hvem som har betydd mest for Internett i Norge det siste året.

Vinneren kåres i kveld.

Til toppen